(Gruppearbeid sammen med Marte)
Mezzanin
Vi valgte å ta for oss kafebaren Mezzanin på
Bryne. Grunnen til at vi valgte akkurat denne plassen var fordi det er en kafe
vi selv går på, men vi tenker aldri over hvilke folk som går der, hvilke
bæreposer de har med seg og hva de snakker om. Derfor tenkte vi det kunne være
spennende og analysere et objekt som vi selv har tatt del i tidligere.
 |
| Bildet er hentet fra m44 |
Før vi satte i gang med oberservingen av
forsøksfeltet, tenkte vi gjennom de tankene og fordommene vi hadde om stedet.
Vi trodde i utgangspunktet at det var en typisk venninnekafe og at personene som
gikk der var veldig finslig- og elegant kledd. Vi tenkte at det var upersonlige
samtaler der folk ikke snakker om private ting. Vi tenkte også at det var en
typisk møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, at de
treffer hverandre på Mezzanin for å slå av en prat.
Ut ifra tankene og fordommene vi hadde på
forhånd, ville vi bruke en hypotetisk deduktiv metode og finne ut en
problemstilling. Vi valgte å gå ut ifra problemstillingen ”Er Mezzanin en kafe
for den elegante samfunnsgruppa?” Det vil si at vi tror at de som går på
Mezzanin er mer av den elegante typen med tanke på klær osv… Vi trodde også at
det var mye upersonlige samtaler og at folket snakket om været, hva de har
handlet osv.. Altså at de ikke snakker om familie, diskuterer politikk eller
snakker om store kulturelle begivenheter.
Når vi observerte Mezzanin gjorde vi det på
en kulturrelativistisk måte der vi går ut ifra at alle kulturer er like gode,
altså at vi ikke skulle observere og snakke om Mezzanin ut ifra det vi selv
mente var det rette. Vi skulle ikke la vår holdning og våre tanker påvirke det
vi skulle finne ut på forsøksfeltet.
Når vi observerte forsøksfeltet samlet vi inn
dato om sosial klasse, kulturell kapital og den sosiale omgangsformen, som også
sier noe om Habitus. Og først kan vi begynne å fortelle om det vi fant ut om
den sosiale klassen.
Med tanke på alder var alderen ganske spredt.
Det var alt i fra ungdommer i 15-20 års alderen til litt eldre mennesker i 40års
alderen, så vi vil ikke si at det er noen spesiell aldersgruppe for de som går
på Mezzanin. Men det vi fant ut, var at de som gikk i lag var samme alder. Det
var for eksempel to venninner i 20 års alderen som gikk og to eldre kvinner som
gikk sammen. Vi fant også ut at det er
en typisk venninne plass de treffes. Ut ifra kjønn var det flest kvinner som
gikk. Av og til er det en mann som leser avisen eller jobber på pcen, men i
stor grad er det kvinner som sitter på kafeen. Dette forsterker tankene vi hadde på forhånd
om at det var en typisk venninneplass, og det fant vi ut at stemmer.
Klesstilen vil vi si er litt finere enn
normalt. De er fint stelt, de kommer ikke med en dult i håret og at det ser ut
som de nettopp har stått opp, men de bruker litt tid på badet. I tillegg var
også klærne fine. Mange hadde tights eller en fin bukse med en fin topp, og de
fleste hadde kåper. Det var altså en veldig gjennomtenkt stil, du ser de har
tenkt gjennom hva de skal ha på seg, de har ikke bare tatt det som låg fremst i
skapet. Som sagt var ikke håret i en typisk dult, men man ser at de har gredd
håret og gjort noe med det. Det vi også la merke til som vi synes var litt
spennende, var at mange legger mobilene og pengetaskene på bordet i stedet for
i vesken. Men det som var, var at så å si alle som la mobilen på bordet hadde
Iphone. Og det kan jo fortelle litt om den maktposisjonen som de ønsker å få,
at det skal være status å ha en Iphone, og ikke minst vise at du har penger nok
til det. Dette kan man også tenke om de som legger pengetaskene på bordet, at
det skal vise at man har nok penger og at man har en pengetaske full av kort og
kontanter.
Det som vi også la merke til som var litt spesielt
var når de kom med veskene sine, la de alltid veskene på stolen som var ledige,
istedenfor på gulvet. Dette kan minne litt om at de er ganske reserverte og at
de ikke vil at ukjente skal komme og sette seg der, så de viser liksom til at
den stolen er opptatt. Men veskene de hadde var ganske nøytrale, det var ikke
noe gucci og prada vesker. Derfor kan det også være at de velger å gjemme
vesken sin litt vekk med å legge den ned på stolen, og heller få folk til å
fokusere på iphonen sin og kanskje en litt dyr pengetaske.
Mange av de som kom på kafeen hadde med seg
handleposer. De fleste hadde poser ifra
hm og andre typiske klesbutikker. Vi la også merke til at det kom to venninner
med hendene fulle av poser fra Christiania glassmagasin. De hadde to store
poser hver som vi kunne se var stappet med ulike gjenstander fra butikken.
Dette tenker vi kan vise litt tilbake til den maktposisjoner folk ønsker å få.
Det viser at en har penger og at en har vært og handlet når man kommer med
hendene fulle med poser, i tillegg vet de fleste at Christiania glassmagasin
ikke har typiske ”nille priser”. Så uansett hvor mye de har handlet på
butikkene, drar de posene med seg. Men dette gjelder ikke når de har handlet
matvarer på obsen, da går de ut i bilen og kommer tilbake. Det vi tenkte om dette var at folk sikker
tenker at så å si alle handler mat, så det er ikke en handel som gir posisjon.
Ut ifra det vi har funnet ut om den sosiale
klassen tenker vi at de fleste ønsker å tilhøre en litt over middel
sosialklasse, at de ønsker å framstå som litt mer elegante enn de andre. Dette
viser jo til problemstillingen vi hadde, der vi tenkte at Mezzanin er en typisk
kafe for den elegante samfunnsgruppa.
Når vi kom satt vi oss ned på et bord som var
foran et annet bord der det satt to damer. Vi satt slik at vi kunne høre og
observere andre, men også de to damene. De første damene vi hørte på hadde en
veldig upersonlig samtale. De snakket om været og bergangsklær og hun ene
spurte hun andre om anbefaling til ullklær, så vi fant ut at det dreiet seg om
en skitur den ene familien skulle reise på. De andre personene vi observerte,
snakket om mer personlige ting. Der gikk det i helse og sykdom, som for
eksempel at de spør venninna si om hun har hørt at den og den personen har
vert/ligger på sykehuset og/eller fått den og den sykdommen, så det viser at de
er ganske forvetne og ønsker å ha mest mulig informasjon om andre.
Ellers gikk det i personlige relasjoner som
familieliv og hvordan det går med familien, og litt i frisør og trening. De
snakker også mye om ferieturer og spør om anbefalinger til turer, men det som
er, er at mange av de reiser ikke, de bare skryter seg litt opp og snakker om
det for å vise status og at de har penger nok til å reise.
Så ut ifra dette, fant vi ut at det som gir
status å snakke om, altså den kulturelle kapitalen, er personlige relasjoner og
ferieturen til eksotiske strøk fremfor økonomi. Det blir ikke fokusert på
politiske emner, og det er ikke en kafe der du sitter og skal overbevise
motparten at hun/han skal stemme på det og det partiet. De snakker heller ikke
om økonomi og investering og typiske økonomispørsmål som aksje og børs og
slikt.
Etter å ha observert den sosiale klassen og
den kulturelle kapitalen, så vi på den sosiale omgangsformen. Der la vi merke
til at de fleste kommer sammen inn på Mezzanin, så de har nok truffet hverandre
med hovedinngangen eller på parkeringsplassen. Hvis de ikke kom sammen, mottok
de hverandre med en veldig varm klem og smilte veldig. De signaliserte at det
var lenge siden de hadde truffet hverandre. Når de skulle gå på slutten ga de
hverandre også en klem og sa at det hadde vert koselig og at det ikke må være
så lenge til neste gang, altså en varm og god avslutning på kafesamtalen.
Det var ikke en slakk stil vi så når vi var
der. De sitter fint med føttene i kryss og har en veldig fin holdning og
oppførsel. De henger jakkene på stolen og veskene og de små posene ligger som
sakt i stolen ved siden av.
Det er også en veldig rolig kafe. De er ikke noe skriking og herjing og vi la
merke til at ungene som er med der, er rolige unger som bare ligger i vogna- de
skriker og griner ikke, sånn som for eksempel på obsen eller kjøkkenet. Ungene
har heller ikke ketchup og mat på hele seg, de er veldig renslige og har fine
klær på seg, sånn så mødrene. Dette
viser litt tilbake til det vi tenkte i begynnelsen, med den elegante stilen.
Miljøet på kafeen er også veldig koselig og
fint. Det er en veldig fin peis der som står inni veggen, og det er også en
liten kunstutstilling med noen flotte maleri som henger på veggen.
Det er ikke hierki, der en leder snakker mer
enn de andre i gruppa. Det er en veldig flat struktur, der alle tar like mye
del i samtalen og de lar hverandre snakke ferdig, så det er en veldig gjensidig
samtale.
Med tanke på habitus, som forteller hvordan
de vil presentere seg selv, og hva gruppene synes er bra, så går det veldig mye
på den formelle og elegante stilen. De fleste som går der bidrar til og
forsterke det preget at det skal være en fin kafe, og ikke noe slaske kafe der
du bare henger for å henge. Det merker vi også på maten og kakene som blir
servert og på serviset som det blir servert på. Kakene er store og veldig fint lagt
til, og det ser ut som de har brukt veldig mye tid på å lage de.
Så utfra den habitusen så fellesskapet skaper,
går det inn på den individuelle og at de lar seg påvirke av habitusen på
Mezzanin, som sakt er en veldig fin og elegant stil.
Det vi også tenkte litt på ut ifra det vi har
snakt om når det gjelder den kulturelle kapitalen, føler vi at Mezzanin er en
kafe som spiller veldig mye på patos. Folk snakker om ting som angår dem, om
følelser som personlige relasjoner. Det er som sagt ikke om å gjøre å
argumentere for å få andre til å endre meninger innen politiske spørsmål. Så
derfor tenkte vi at det er en kafe som bygger på at de besøkende går ut ifra
følelsene.
Med tanke på problemstillingen vi gikk ut
ifra, som var om Mezzanin er en kafe for den elegante samfunnsgruppa, så fant
vi ut at det stemmer nok så bra. Begrunnelsen for det, er det vi har snakket om
med tanke på blant annet klesstilen som er veldig elegant og gjennomtenkt. Det
er heller ikke noen unger som skriker og selve stilen på kaféen er fin og
høytidelig. Ut ifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, var det noen som
stemte og noen som ikke stemte like godt. Det at vi trodde at det var en typisk
venninnekafe stemte veldig godt og at de gikk finslig kledd. Men vi tenkte også
at samtalene var upersonlige, men dette var noe som ikke stemte i så stor grad.
Det var noen som snakket om ting bare for å ha noe og snakke om, men de aller
fleste snakker om personlige ting som de ville ha snakket om hjemme. Den siste
tanken vi hadde var at Mezzanin er en møteplass for folk som ikke har sett
hverandre på en stund, stemmer også. Vi føler at i stedet for å invitere
personer som en ikke har sett på en stund hjem til seg selv, tar de heller i
bruk en kafe for å slå av en prat.
Selv synes vi at det har vært et spennende
område å undersøke og analysere i og med at vi selv har vært der en del ganger
der vi ikke tenker over den sosiale klassen og habitusen. Så å undersøke
Mezzanin uten å ta utgangspunkt i våre egne holdninger, har vært spennende. Så
vi ble egentlig ganske overasket over holdningene til de som går der med tanke
på den maktposisjonen de fleste ønsker å oppnå med som sagt å legge Iphonen og
pengetaskene på bordet. Som avslutning vil vi si at det har vært en kjekk
oppgave å undersøke en kafesamtale.
Kilder: utlevert materiale om sosialantropologi og retorikk.
