Hitler, Jesus og farfar – Lene Ask.
Hitler, Jesus og farfar, er skjønnlitteratur og går under kategorien tegneserie. Lesenivået er mest rettet til voksne, med tanke på historie, kultur, normer og verdier.
Boka handler om ei jente som er på jakt etter svar på livets store spørsmål. Det hele begynner med at hun drar til Tyskland for å finne mer ut av farfarens liv som soldat. Under reisen går handlingen over til hennes oppvekst, de verdiene og normene hun møter på.
I boka, Hitler, Jesus og farfar, støter vi på begrepet kultur. Her finner vi blant annet bedehuskulturen, altså kristendom. Barndommen til hovedpersonen har vært sterkt preget av bedehusmiljøet. Fra hun var liten, har deler av hverdagen gått til religiøse samlinger, men etter hvert blir hun lei av dette, og ønsker å finne en ny kultur. Da går hun ifra å være en uskyldig bedehusjente til en mer “tøffere” person med blant annet å ligge med flere gutter, under ungdomstiden finner hun og ut at hun vil bli kunstner.
Disse to kulturene har hver sine normer, verdier og regler. Et av temaene som bedehusmiljøene ofte legger vekt på er sex. Pastoren, Jeffery, sammenlikner det å ha sex med å åpne en fin gave. Om man ofte åpner gaven, blir innpakningen stygg. Denne regelen og normer er en del av hovedpersonen helt til hun endrer kultur.
En annen norm man finner i bedehusmiljøet hun var med i, er grenser, grenser som hva man har lov til å gjøre før ekteskapet. Her får vi kjennskap til ulike grenser som de satt seg, mest badedraktgrensen som gikk ut på at det området som badedrakten kunne dekke var forbudt før ekteskapet.
Med tanke på disse ulike kulturene, har vi store kontraster, kontraster mellom barndommen og ungdomslivet. Dette handler også om identitet, å finne seg selv.
En annen kultur vi møter i boka, er 2. verdenskrig, tysk historie og kultur. Farfaren var tysk soldat, men under krigen møtte han en norsk kvinne, farmoren til hovedpersonen. På denne tiden, ble det sett på som et stort svik mot samfunnet om en var sammen med en tysk soldat, det var en av de største måtene å svekke samfunnet på. Når kvinnene hadde vært i lag med en tysk soldat skulle de isoleres fra samfunnet, blant annet på hovedøya utenfor Oslo. De ble også kalt horer. Dette handler også litt om enkelt personers valg i forhold til det resten av samfunnet, tørr man være seg selv? Hun (også andre kvinner) ble forelsket i tyskere, kanskje de så innsiden, at ikke alle tyskere var like? På de midterste bildene på side 18 i boka, kan man se at farmoren og noen andre turte å skille seg ut.
En annen ting som var typisk under denne tider var at barn skulle sendes til Tyskland rett etter fødselen, til et hjem som var konstruert for å oppnå gode tyskere.
Med tanke på disse normene og reglene, bruker forfatteren virkelige fakta for å bekrefte innholdet, for det som blir beskrevet her, var virkelige forhold på den tiden. Bruker også skikkelige bilder (blant annet et bilde av et hjem der barna skulle sendes), for å forsterke innholdet.
Andre virkemiddel som er tatt i bruk er kontraster (som nevnt tidligere med tanke på hovedpersonens liv), det blir brukt metafor; gaven som pastoren snakker om. Forfatteren bruker også en del symboler, blant annet hitlertegner når det er snakk om krigen, noe annet hun bruker under dette temaet er ordtak som man kjenner igjen ifra tiden, eksempel “Arbeit macht frei”. Et annet symbol finner vi når en av pastorene snakker om djevelen. Bilde i midten på side 24, viser en melkekartong med sluttallene 666, et tegn som tilhører djevelen. Dette er som nevnt en historie som handler om livet til hovedpersonen. Når hun blir eldre, ønsker hun å finne mer ut av familien hemmelighet; den ukjente farfaren som var soldat. Her handler det om å lette etter svar på livets store spørsmål og å finne seg selv. Hovedpersonen er veldig opptatt av farfarens liv, men også den videre slekten.
Navnet på boka har mye å si for innholdet og historiens budskap, og vi får kjennskap til de ulike kulturene. Med tanke Hitler så går det ut på at farfaren var soldat og at hovedpersonen har et sterkt ønske om å finne mer ut av livet hans. Her kommer også farfaren inn, at det er informasjon om han hun ønsker å oppsøke. Jesus har hatt mye å si for hennes oppvekst og det som har formet barndommen hennes.
Tegningene som Lene Ask velger å bruke er enkle med streker, ikke noe avansert. Men med tanke på riktig fargebruk, gode tegninger og at hun tar med ekte fotografier, fungerer det utmerket, og Hitler, Jesus og farfar får et eget og personlig preg, det er lette, men detaljerte tegninger.
Måten Ask fremstiller bedehusmiljøet på er humoristisk, men og satt litt på spissen med tanke på hvordan hun fremstiller personene, normene og verdiene. Med tanke på min egen kultur og identitet, er jeg oppvokst og holder meg enda innen det kristne miljøet. Da jeg var liten gikk jeg på søndagskolen, men nå i dag går jeg på ungdomsforeningen på bedehuset. Så min overgang fra barndommen til ungdomslivet har ikke vært med store forskjeller slik som bokas hovedperson.
Min tanke på boka er at den inneholder mye bra, mest med tanke kjennskapen vi får til de ulike kulturene og historien vi får vite om Tyskland og forholdet under krigen. Det som jeg også likte var de ekte bildene forfatteren satte inn i tegneserien for å fremheve det hun ville si. Så alt i alt, har Ask gjort en god jobb og fått frem viktig fakta.
(Kilde: Hitler, Jesus og farfar - Lene Ask)
