Jærsk identitet

Hva er en jærbu og hva er typisk jærsk? 

"Ein jærbu er anten ein som bur på Jæren, eller som kjem derifrå. Ein jærbu snakker gjerne jærsk" - formidler wikipeida, og dette er en setning som stemmer. 

Noe av det første jeg tenker på når jeg tenker på jærbuer er den vanvittige arbeidsånden; arbeiderne skal arbeide hardt, overtid er helt normalt og man har meningsfylte oppgaver. Jærbuene liker godt å ta i bruk muskelkraften, og arbeidsplasser som Aarbakke, Risa og Kvernaland står sterkt i sentrum. 

Bildet er hentet fra nationen

Ellers tenker jeg at det også er typisk at man er veldig fokusert på maten, at porsjonene skal være store slik at man blir mette. Ellers føler jeg også at Jæren på en måte skal vedlike holde trekkene ved nasjonalromantikken. Da tenker jeg på landskapet, dyrelivet og hvor flott «bondesamfunnet» er. I tillegg er det også veldig normalt at man snakker jærsk. For en jærbu er det ikke «tillatt» å plutselig begynne å snakke pent, da får man kommentarer. Så det er på en måte et viktig trekk for jærbuen at man skal holde på dialekten og kanskje legge dette litt ekstra fram i media. Dette med språk handler jo også om diskurs, der den jærske språkkulturen står i sentrum. 

I tillegg kan man si at jærbuen og det jærske landskapet skal virke nasjonalromantisk. Dette ser vi igjen med tanke på blant annet stereotyper  Flere tenker kanskje at alle på Jæren bor på gård og kjører traktor, og melker kyrne for hånd. Og med slike tanker kan jo det hele virke nasjonalromantisk med gårdsdyr, traktorer, fuglekvitter, frukt og grønnsaker rett fra egen hage, melk rett fra kyrne og lignende... Dermed er det mange som ser på både jærbuen og Jæren som en vakker forlengelse av det nasjonalromantiske. 

Kilder: wikipedia, egne notater om diskurs/stereotyper.

Vann til elefantene - filmanalyse

Vann til elefantene handler om Jacob, som holder på å utdanne seg til veterinær, men som avslutter studiene da foreldrene hans dør. Når han blir alene, går han ut og kommer på et tog som tilhører et sirkus. Han møter Marlena, som er en av hovedstjernene på sirkuset. Problemet er at hun er gift med sirkuslederen, August, som er en farlig mann som gjør akkurat hva han vil og behandler både dyr og mennesker på en vond måte. 

Innledningsvis er det harmonisk, der Jacob skal ta eksamen. Deretter dør foreldrene hans, og dermed går han på toget til sirkuset. Veksler mellom harmoni og konflikt, men vendepunktet er når August finner ut at Jacob og Marlena har en god tone. Etter dette er han hele tiden etter disse to, og det ender med at han prøver å drepe Marlena. Filmen ender harmonisk, der Jacob tar med seg Marlena og så lever de et lykkelig liv sammen med barna og dyra.

Gjennom filmen øker spenningen, fordi vi hele tiden blir bedre kjent med personene. Dette gjør at vi ser hvem som er gode og hvem som er onde, som igjen fører til en tilspissing av konflikten. Filmen går i en sirkelkomposisjon der hovedpersonen begynner med å fortelle, og slutter med å fortelle slutten på historien.

Som sagt møter vi både gode og onde personer, og disse viser tydelig sine sider. Jacob er hele tiden helten i filmen, og er omtenksom overfor både dyr og mennesker. Dette kommer tydeligere og tydeligere frem fordi han kommer ovenfor en konflikt der han må redde både elefanten og Marlena. Dette kan også minne om eventyrsjangeren med tanke på forholdet mellom helt og skurk, forbudt kjærlighet osv… (som jeg har skrevet om tidligere når det gjelder denne filmen). 

Samtidig er fortellingen også parallell. Under filmen er de imot August, men samtidig skal Jacob prøve å få Marlena til å bli hans. Jacob skal være helten, men August har også flere menn som er på hans side som gjør jobben vanskelig.

Her ser vi bilde av de tre hovedpersonene.
August er iført en rød jakke som kan forbindes med makt og vold.
Bildet er hentet fra p3

Med tanke på miljøet rundt har de brukt flere virkemiddel for å skape den rette stemningen. Når han i første omgang er på skolen for å ta eksamen, blir miljøet skildret som et typisk skolemiljø på den tiden. Ellers blir miljøet rundt sirkuset godt beskrevet med dyr, klovner og typiske gjenstander man forbinder med sirkuset. Så miljøet er hele tiden med på å bygge opp handlingen, men også spenningen. Om det er noe spennende som skal skje, endrer de ofte fargebruken, setter på en
bestemt musikk som forbindes med spenning og lignende.

Med tanke på bildeutsnitt, er det blitt brukt flere bildeutsnitt. Det ene eksempelet er det ultratotalte, der man kan se hele mennesket. Men i spenningssituasjoner og lignende, blir det ofte brukt det halvnære (ifra brystet og oppover, der man kan se detaljer), nærbilde (ser en kroppsdel for eksempel ansiktet for å se bedre detaljer). Hvis et øye eller enn munn skal avsløre en følelse, bruker de det ultranære bildet som viser om de er glade eller triste.  

Med tanke på perspektiv bruker de ofte froskeperspektivet når de skal vise noe om August. Da filmer de nedenfra for å få noe til å virke stort og mektig, og da skal han virke mektig fordi han har mye makt, men også fordi han er en slem person. Andre virkemiddel er blant annet zooming for å gjøre det mer spennende. Ellers finner vi også musikk og farger (som nevnt tidligere), som skal være med på å forsterke personer, miljø, spenning og lignende.

Fortelleren er jo i hovedsak en eldre mann som har kommet tilbake til sirkuset og sier at han tidligere har vært en del av sirkuset, og dermed skal han fortelle hele sin historie om hva som har skjedd. Her bruker de også voice-over når han forteller der stemmen i hovedsak tilhører hovedpersonen.

Filmen vil nok fortelle oss om forholdene på den tida, og tar opp temaer som den store depresjonstiden i USA. Den formidler også en kjærlighetshistorie om den forbudte kjærlighet der helten skal redde en kvinne fra den onde mannen, og dermed ender det godt. Kanskje vil også filmen formidle det at man ikke skal la seg undertrykke av andre og stå for det en mener, vil og ønsker. 

Kilder: Egne notater om filmanalyse, vann til elefantene - regi: Francis Lawrence, filmweb 

Samarbeid med Marte.