Åndenes makt og filmtekniske virkemiddel

(stikkordene for teksten er gjort i samarbeid med Marte)

Åndenes makt er et tv-program som i vår tid har blitt veldig populært. Serien handler om ulike familier/hus som opplever å ha ubudne gjester som de helst ville vært foruten. I forbindelse med  disse gjestene, kommer det en person med "overnaturlige evner" som gjør at hun kan fjerne disse åndene. Vi valgte å ta for oss sesong 2008 - episode 9. 

I serien er det brukt ulike filmtekniske virkemiddel for å påvirke seerne og for å skape bedre- og ikke minst skumlere effekt. I introen har de lagt på en skummel musikk for å gjøre alle kjent med at det er åndenes makt. I begynnelsen snakker også programlederen der han forteller om denne episodens innhold. Under dette er det blitt lagt på en dyster lyd i tillegg til forsiktig pianospilling. Alt dette er med på å prøve å gjøre serien skumlere, og det er nettopp dette som er målet. 

Bildet er hentet fra hest
Trykk her for å se klippet

Klipp: 22:18-23:00

I dette klippet går hun (hun som skal få bort de ubudne gjestene) inn i stallen og folder hendene samtidig som hun puster tungt og snakker om den energien hun føler. "Det er helt forferdelig" sier hun og når hun sier dette er det satt på en skummel spøkelses lyd som gjør at seerne blir mer opphengt i handlingen. Denne skumle lyden går hele tiden igjen når hun går rundt på gården og skal finne ut om ting. Med tanke på lyder har programmet lagt til en rekke lyder. Når hun beskriver en lyd legger de på en lyd som er likt beskrevet som den hun forteller om. Denne lyden kommer igjen og igjen, akkurat som spøkelsene. Dette skal være med på å beskrive situasjonen. 

Andre virkemiddel som er tatt i bruk er at hestene springer (siden de er på en heste gård), man hører tramp og ulike skrik. I introen (før programlederen begynner å snakke) ser man en jente som går gjennom en åker iført hvit kjole og man ser skog og en fullmåne. Dette skal være med å forsterke det overnaturlige preget som ligger over serien. Som nevnt tidligere forteller programlederen historien til gården og når programlederen henter hun dama som skal få bort åndene, sier han at hun ikke vet noe ting og deretter forteller hun alt hun får i hodet - noe som stemmer presist med det som nettopp er blitt fortalt. I denne episoden sier hun blant annet, når hun står på flyplassen, at hun får opp noen hester. 

Bildet er hentet fra side2
Trykk her for å se klippet

Klipp: 27:28-29:00

I dette klippet sier hun at det er en tung energi. Hun bruker mye kroppsspråk for å få frem det overnaturlige. Hun tar seg på hodet, ser fortvilet ut, har et forskrekket ansiktsuttrykk, puster veldig tungt og sier hva hun får opp. "blir veldig nummen i hele kroppen min" sier hun blant annet. 

Andre virkemiddel er at de filmer med mørkt lys uten å sette opp noe ekstra lys, dette gjør jo at det blir mørkere noe som er en effekt under begrepet "ånder". Når programlederen snakker, snakker han med en overdreven stemme for å få seerne til å bli mer knyttet til det som skjer og for at alt skal, som nevnt, virke skumlere. For å gjøre det hele mer realistisk og ekte, snakker programlederen helt på slutten med personer som vet mye om gården. Disse personene forteller historien til gården slik at det hele skal virke mer troverdig og at seerne skal tro at det er sant. På slutten har de lagt på en fin og glad musikk og det er en koselig stemning for å vise at de onde åndene har forsvunnet og at det nå er kun glede og harmoni på gården. 

Programlederen i åndenes makt
bildet er hentet fra kjendis 

Med tanke på effekter bruker de svart/hvitt farger når de viser tilbakeblikk og dette skal gjøre det mer spennende. Sier setninger som "Dyrene merker det godt, de er urolige" også viser de klipp der hestene går rundt i båsen og virker urolige. Dette skal forsterke det hele i og med at mange tror på de følelsene som dyrene viser og dermed virker det ekte. "Jeg får opp navnet Ola - en prestesønn" fortsetter hun. Og når hun skal få ut Ola, som er en vond ånd som rusler rundt på gården, står hun med hendene brettet ut og sier at han ikke må plage de mer. Deretter ser hun i taket og sier han må gi slipp. Samtidig gjør hun flere bevegelser med hendene for å få han til å dra. Som avslutning sier hun at nå vil alt bli bedre og at hestene kommer til å slutte å merke den ubehagelige følelsen. Etter harmonien forteller programlederen om hva som skal skje neste gang på åndenes makt og dette blir fortalt på en måte slik at man får lyst til å se neste gang også. 

Kilder: YouTube (episode 9 sesong 2008), tvnorge, wikipedia (om filmteknikk) 

Kafesamtalen

(Gruppearbeid sammen med Marte) 
Mezzanin

Vi valgte å ta for oss kafebaren Mezzanin på Bryne. Grunnen til at vi valgte akkurat denne plassen var fordi det er en kafe vi selv går på, men vi tenker aldri over hvilke folk som går der, hvilke bæreposer de har med seg og hva de snakker om. Derfor tenkte vi det kunne være spennende og analysere et objekt som vi selv har tatt del i tidligere.

Bildet er hentet fra m44

 Før vi satte i gang med oberservingen av forsøksfeltet, tenkte vi gjennom de tankene og fordommene vi hadde om stedet. Vi trodde i utgangspunktet at det var en typisk venninnekafe og at personene som gikk der var veldig finslig- og elegant kledd. Vi tenkte at det var upersonlige samtaler der folk ikke snakker om private ting. Vi tenkte også at det var en typisk møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, at de treffer hverandre på Mezzanin for å slå av en prat.

Ut ifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, ville vi bruke en hypotetisk deduktiv metode og finne ut en problemstilling. Vi valgte å gå ut ifra problemstillingen ”Er Mezzanin en kafe for den elegante samfunnsgruppa?” Det vil si at vi tror at de som går på Mezzanin er mer av den elegante typen med tanke på klær osv… Vi trodde også at det var mye upersonlige samtaler og at folket snakket om været, hva de har handlet osv.. Altså at de ikke snakker om familie, diskuterer politikk eller snakker om store kulturelle begivenheter.

Når vi observerte Mezzanin gjorde vi det på en kulturrelativistisk måte der vi går ut ifra at alle kulturer er like gode, altså at vi ikke skulle observere og snakke om Mezzanin ut ifra det vi selv mente var det rette. Vi skulle ikke la vår holdning og våre tanker påvirke det vi skulle finne ut på forsøksfeltet.

Når vi observerte forsøksfeltet samlet vi inn dato om sosial klasse, kulturell kapital og den sosiale omgangsformen, som også sier noe om Habitus. Og først kan vi begynne å fortelle om det vi fant ut om den sosiale klassen.

Med tanke på alder var alderen ganske spredt. Det var alt i fra ungdommer i 15-20 års alderen til litt eldre mennesker i 40års alderen, så vi vil ikke si at det er noen spesiell aldersgruppe for de som går på Mezzanin. Men det vi fant ut, var at de som gikk i lag var samme alder. Det var for eksempel to venninner i 20 års alderen som gikk og to eldre kvinner som gikk sammen.  Vi fant også ut at det er en typisk venninne plass de treffes. Ut ifra kjønn var det flest kvinner som gikk. Av og til er det en mann som leser avisen eller jobber på pcen, men i stor grad er det kvinner som sitter på kafeen.  Dette forsterker tankene vi hadde på forhånd om at det var en typisk venninneplass, og det fant vi ut at stemmer.

Klesstilen vil vi si er litt finere enn normalt. De er fint stelt, de kommer ikke med en dult i håret og at det ser ut som de nettopp har stått opp, men de bruker litt tid på badet. I tillegg var også klærne fine. Mange hadde tights eller en fin bukse med en fin topp, og de fleste hadde kåper. Det var altså en veldig gjennomtenkt stil, du ser de har tenkt gjennom hva de skal ha på seg, de har ikke bare tatt det som låg fremst i skapet. Som sagt var ikke håret i en typisk dult, men man ser at de har gredd håret og gjort noe med det. Det vi også la merke til som vi synes var litt spennende, var at mange legger mobilene og pengetaskene på bordet i stedet for i vesken. Men det som var, var at så å si alle som la mobilen på bordet hadde Iphone. Og det kan jo fortelle litt om den maktposisjonen som de ønsker å få, at det skal være status å ha en Iphone, og ikke minst vise at du har penger nok til det. Dette kan man også tenke om de som legger pengetaskene på bordet, at det skal vise at man har nok penger og at man har en pengetaske full av kort og kontanter.

Det som vi også la merke til som var litt spesielt var når de kom med veskene sine, la de alltid veskene på stolen som var ledige, istedenfor på gulvet. Dette kan minne litt om at de er ganske reserverte og at de ikke vil at ukjente skal komme og sette seg der, så de viser liksom til at den stolen er opptatt. Men veskene de hadde var ganske nøytrale, det var ikke noe gucci og prada vesker. Derfor kan det også være at de velger å gjemme vesken sin litt vekk med å legge den ned på stolen, og heller få folk til å fokusere på iphonen sin og kanskje en litt dyr pengetaske.

Mange av de som kom på kafeen hadde med seg handleposer.  De fleste hadde poser ifra hm og andre typiske klesbutikker. Vi la også merke til at det kom to venninner med hendene fulle av poser fra Christiania glassmagasin. De hadde to store poser hver som vi kunne se var stappet med ulike gjenstander fra butikken. Dette tenker vi kan vise litt tilbake til den maktposisjoner folk ønsker å få. Det viser at en har penger og at en har vært og handlet når man kommer med hendene fulle med poser, i tillegg vet de fleste at Christiania glassmagasin ikke har typiske ”nille priser”. Så uansett hvor mye de har handlet på butikkene, drar de posene med seg. Men dette gjelder ikke når de har handlet matvarer på obsen, da går de ut i bilen og kommer tilbake.  Det vi tenkte om dette var at folk sikker tenker at så å si alle handler mat, så det er ikke en handel som gir posisjon.

Ut ifra det vi har funnet ut om den sosiale klassen tenker vi at de fleste ønsker å tilhøre en litt over middel sosialklasse, at de ønsker å framstå som litt mer elegante enn de andre. Dette viser jo til problemstillingen vi hadde, der vi tenkte at Mezzanin er en typisk kafe for den elegante samfunnsgruppa.

Når vi kom satt vi oss ned på et bord som var foran et annet bord der det satt to damer. Vi satt slik at vi kunne høre og observere andre, men også de to damene. De første damene vi hørte på hadde en veldig upersonlig samtale. De snakket om været og bergangsklær og hun ene spurte hun andre om anbefaling til ullklær, så vi fant ut at det dreiet seg om en skitur den ene familien skulle reise på. De andre personene vi observerte, snakket om mer personlige ting. Der gikk det i helse og sykdom, som for eksempel at de spør venninna si om hun har hørt at den og den personen har vert/ligger på sykehuset og/eller fått den og den sykdommen, så det viser at de er ganske forvetne og ønsker å ha mest mulig informasjon om andre.

Ellers gikk det i personlige relasjoner som familieliv og hvordan det går med familien, og litt i frisør og trening. De snakker også mye om ferieturer og spør om anbefalinger til turer, men det som er, er at mange av de reiser ikke, de bare skryter seg litt opp og snakker om det for å vise status og at de har penger nok til å reise.

Så ut ifra dette, fant vi ut at det som gir status å snakke om, altså den kulturelle kapitalen, er personlige relasjoner og ferieturen til eksotiske strøk fremfor økonomi. Det blir ikke fokusert på politiske emner, og det er ikke en kafe der du sitter og skal overbevise motparten at hun/han skal stemme på det og det partiet. De snakker heller ikke om økonomi og investering og typiske økonomispørsmål som aksje og børs og slikt.

Etter å ha observert den sosiale klassen og den kulturelle kapitalen, så vi på den sosiale omgangsformen. Der la vi merke til at de fleste kommer sammen inn på Mezzanin, så de har nok truffet hverandre med hovedinngangen eller på parkeringsplassen. Hvis de ikke kom sammen, mottok de hverandre med en veldig varm klem og smilte veldig. De signaliserte at det var lenge siden de hadde truffet hverandre. Når de skulle gå på slutten ga de hverandre også en klem og sa at det hadde vert koselig og at det ikke må være så lenge til neste gang, altså en varm og god avslutning på kafesamtalen.

Det var ikke en slakk stil vi så når vi var der. De sitter fint med føttene i kryss og har en veldig fin holdning og oppførsel. De henger jakkene på stolen og veskene og de små posene ligger som sakt i stolen ved siden av.

Det er også en veldig rolig kafe.  De er ikke noe skriking og herjing og vi la merke til at ungene som er med der, er rolige unger som bare ligger i vogna- de skriker og griner ikke, sånn som for eksempel på obsen eller kjøkkenet. Ungene har heller ikke ketchup og mat på hele seg, de er veldig renslige og har fine klær på seg, sånn så mødrene.  Dette viser litt tilbake til det vi tenkte i begynnelsen, med den elegante stilen.

Miljøet på kafeen er også veldig koselig og fint. Det er en veldig fin peis der som står inni veggen, og det er også en liten kunstutstilling med noen flotte maleri som henger på veggen.

Det er ikke hierki, der en leder snakker mer enn de andre i gruppa. Det er en veldig flat struktur, der alle tar like mye del i samtalen og de lar hverandre snakke ferdig, så det er en veldig gjensidig samtale.

Med tanke på habitus, som forteller hvordan de vil presentere seg selv, og hva gruppene synes er bra, så går det veldig mye på den formelle og elegante stilen. De fleste som går der bidrar til og forsterke det preget at det skal være en fin kafe, og ikke noe slaske kafe der du bare henger for å henge. Det merker vi også på maten og kakene som blir servert og på serviset som det blir servert på. Kakene er store og veldig fint lagt til, og det ser ut som de har brukt veldig mye tid på å lage de.

Så utfra den habitusen så fellesskapet skaper, går det inn på den individuelle og at de lar seg påvirke av habitusen på Mezzanin, som sakt er en veldig fin og elegant stil.

Det vi også tenkte litt på ut ifra det vi har snakt om når det gjelder den kulturelle kapitalen, føler vi at Mezzanin er en kafe som spiller veldig mye på patos. Folk snakker om ting som angår dem, om følelser som personlige relasjoner. Det er som sagt ikke om å gjøre å argumentere for å få andre til å endre meninger innen politiske spørsmål. Så derfor tenkte vi at det er en kafe som bygger på at de besøkende går ut ifra følelsene.

Med tanke på problemstillingen vi gikk ut ifra, som var om Mezzanin er en kafe for den elegante samfunnsgruppa, så fant vi ut at det stemmer nok så bra. Begrunnelsen for det, er det vi har snakket om med tanke på blant annet klesstilen som er veldig elegant og gjennomtenkt. Det er heller ikke noen unger som skriker og selve stilen på kaféen er fin og høytidelig. Ut ifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, var det noen som stemte og noen som ikke stemte like godt. Det at vi trodde at det var en typisk venninnekafe stemte veldig godt og at de gikk finslig kledd. Men vi tenkte også at samtalene var upersonlige, men dette var noe som ikke stemte i så stor grad. Det var noen som snakket om ting bare for å ha noe og snakke om, men de aller fleste snakker om personlige ting som de ville ha snakket om hjemme. Den siste tanken vi hadde var at Mezzanin er en møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, stemmer også. Vi føler at i stedet for å invitere personer som en ikke har sett på en stund hjem til seg selv, tar de heller i bruk en kafe for å slå av en prat.

Selv synes vi at det har vært et spennende område å undersøke og analysere i og med at vi selv har vært der en del ganger der vi ikke tenker over den sosiale klassen og habitusen. Så å undersøke Mezzanin uten å ta utgangspunkt i våre egne holdninger, har vært spennende. Så vi ble egentlig ganske overasket over holdningene til de som går der med tanke på den maktposisjonen de fleste ønsker å oppnå med som sagt å legge Iphonen og pengetaskene på bordet. Som avslutning vil vi si at det har vært en kjekk oppgave å undersøke en kafesamtale. 

Kilder: utlevert materiale om sosialantropologi og retorikk. 

Retorikk i ukeblad - selvvalgt fordypning

Jeg valgte å ta for meg ukebladet "Bedre helse" 2012. Grunnen til at jeg valgte dette ukebladet er fordi det er et blad som jeg vet spiller mye på retorikken for å fange leserne, derfor tenkte jeg at det var spennende å se hvilke tråer de trekker i for å få leserne med seg og hvordan de klarer å overbevise oss. 

Bildet er hentet fra bladkongen

Målgruppen for ukebladet er ungdommer/voksne som er opptatt av å få en bedre helse og en bedre livsstil. Sammenlignet med andre ukeblad, som skriver om trening og kosthold som for eksempel "Shape up", er "bedre helse" bygget opp på en helt annet måte. Dette bladet er lagt for å få folk til å legge om uvanene sine og prøve å få dem til å trene et par ganger i uken og spise sunt og spare sjokoladen til helgen. "Shape up" retter seg til de menneskene som allerede trener mye og spiser sunt, altså et blad som heller fokuserer på om du gjør treningøvelsene på riktig måte. Ut ifra denne sammenligningen vil jeg si at hovedbudskapet i bedre helse er vegen til en bedre helse og et sunnere liv. 

Fremsiden av et ukeblad er kanskje noe av det viktigste med hele bladet, for dette er det første leserne ser og det er fremsiden som ofte avgjør om noen kjøper bladet eller ikke. Fremsiden av "bedre helse" består av mange farger og fengende overskrifter som «derfor blir du slank om våren», «alt om sukker», «spis deg frisk, sunn og sterk» osv... Dette gjør at folk blir interessert i bladet og ønsker å vite nøkkelen til mindre sukker og hvorfor en blir slank om våren. 

Typiske artikler i bladet er artikler der de skriver om ulike tips om hva du kan gjøre for å få et bedre kosthold og "enkle grep" du kan gjøre for å øke forbrenningen og få mer ut av 30 minutters gåtur. De skriver for eksempel at hvis du bruker de og de grepene under ukens spasertur vil turen ha samme effekt som en joggetur på 20 minutter. Dette er noe som påvirker menneskene i veldig stor grad i og med at de ønsker å begynne å trene et par ganger i uken, men kanskje ikke er så glade i å jogge/bli svett. 

Til de fleste artiklene bruker de store bilder bestående av lyse farger der en kvinne for eksempel sykler og har sykkelkurven fulle med blomster og sunn mat. I tillegg til dette smiler hun et bredt smil og prøver å virke som en naturlig kvinne samtidig som hun skal overbevise leserne om at endringer i kostholdet og litt mer mosjon er vegen til en blomstrende hverdag. De prøver å treffe leserne og målet er å få de påvirket og at de har et ønske om å oppnå det samme som kvinnen på sykkelen. Til disse bildene er ikke fargebruken tilfeldig. Lyse og ofte sterke farger er tatt i bruk. I stedet for å ha på seg en svart jakke, har personene på bildet på seg en fin og fargerik jakke som fanger blikket til leserne. Disse bildene forteller mye om denotasjon og konnotasjon. På bildet ser vi en glad og vakker kvinne som sitter på sykkelen sin med frukt i kurven. Hvis vi ser nærmere på bildet, forteller det at en blir gladere av å spise frukt og det referer til "5 om dagen" som hjelper på hjerte og helse. 

Artiklene bygges opp med hint ifra spenningskurven vi kjenner fra novellene. I begynnelsen bruker de velvalgte setninger som gjør at en må lese videre. Etter å ha lest artiklene sitter man igjen med ettertanker, og det er nettopp dette bladet vil oppnå at vi skal sitte igjen med ettertanker og kanskje prøve ut de samme tingene som personene i artikkelen har gjort. Eksempel på slike artikler kan være en kvinne som forteller at hun har gått ned 5-10 kg av å endre kostholdet og holde sukkeret og sjokoladen kun til lørdagskveld. Da viser de ofte bilder av hvordan hun så ut før og hvordan hun har blitt etter å ha kuttet ut på søtsakene i ukedagene. I slike tilfeller bygger de mye på etos og patos, og går inn for å virkelig treffe leserne og få dem på samme tanke. 

Argumentene er fra den virkelige verden og de intervjuer noen som har hatt det dårlig i livet, men at livet nå har blitt mye bedre etter de følgte ekspertenes råd om sunt kosthold og to gåturer i uken, altså at livet har blitt mye bedre og lettere ved hjelp av sunn mat. De bruker altså personlige erfaringer som folket forteller for å treffe leserne mer og tar i bruk etos og patos. Men det som er, og som jeg føler at bladet benytter seg av, er indirekte argumenter. I stedet for å argumentere direkte om at overvektige kvinner må slanke seg for å følge "samfunnets krav om skjønnhet", bruker de indre argument som at litt mer salat ved middagen og null sjokolade i ukedagene gjør at kroppen din har det mye bedre og at du får et bedre liv. 

Ved siden av artiklene finner vi reklame. For eksempel så handlet en artikkel om yoga og de fortalte hvordan du kan utføre enkle yogaøvelser på soverommet og hvilken effekt disse hadde på deg. På slutten av denne artikkelen reklamerte de for et yogakurs i Oslo som skulle være et veldig ideelt kurs for de som ønsker å få bedre helse ved hjelp av yoga. De reklamerer også for naturlige skjønnhetsprodukt som ulike ansikts kremer, såper og lignende. Her kommer det indirekte argumentasjonen tilbake, at vi må bruke ulike produkt for å se fine ut. De reklamerer også for ulike varer fra butikker som nille. Og det synes jeg egentlig er ganske bra fordi at nille ikke er den dyreste butikken og er en butikk som mange har råd til å handle i og derfor treffer de flere mennesker. Hadde de reklamert fra en veldig dyr interiørbutikk hadde de nok ikke truffet så mange lesere, for de som er interesserte i dyr interiør kjøper magasiner som tar for seg det emnet. De spiller også mye på tekster som begynner med "visse du at?" og "slik får du i deg mer fisk" for å påvirke leserne og for å virke troverdig. 

Språket i ukebladet er veldig enkelt og de bruker en såkalt lavstil. De tar ikke i bruk avanserte "treningsord", men ord som alle kan forstå. Jeg føler også at de bruker en del manipulasjon og prøver å printe inn i hodet på leserne, at vegen til et godt liv er å spise sunnere. Personene som er med i ukebladet skal prøve å fremstå som naturlige, men de skal også virke overbevisende på en indirekte måte slik at de når målet sitt som er overbevisning. 

Ut ifra den retoriske analysen jeg har tatt for meg om dette ukebladet, ser jeg at "bedre helse" er et ukeblad som skal virke veldig naturlig og ekte, men at det samtidig må overbevise leserne for å få dem til å tenke de samme tankene. De bruker mye indirekte argumentasjon for å virke naturlige og for å ikke virke som et blad som sier at "du må være slank for å være fin". 

Kilder: ndla, wikipedia

·