Bloggoppgave - uke 3

Heavy metal

Heavy metal er en musikksjanger innen den moderne rockemusikken, og er en utvikling av rock og blues. «The who» og «The Kinks» var de som lagde en åpning til forskjellige stiler innen metal, og dette med å lage «power-chords» og finne på ulike aggressive måter å spille slagverk på.

Sjangeren sin kulturopprinnelse er USA og Storbritannia, og begrepet kom i på slutten av 1960- og i begynnelsen av 1970-tallet, men med tiden har innholdet endret seg. I 1960 var alt en sjanger, men i dag har vi flere undersjangere; speed metal, power metal osv. Heavy metal har typiske semiotiske ressurser, og det vi ofte ser er en voldsom gitarspilling, runge rytmer og et mørkt og dystert lysbilde.  

Dette er en typisk heavy metal stil.
Hentet fra cluas.

Et eksempel på Heavy metal er Iron Maiden, grunnlagt i 1974, med musikkvideoen «Wasted Years». Semiotiske ressurser som referer til musikksjangeren er gitarspilling som denotasjon. Konnotasjonen er en veldig rocket stil med en aggressiv spilling. Dette er noe som man ofte finner igjen i sjangeren og som er et typisk Heavy metal kjennetegn. En annen semiotisk ressurs er sangteknikken. I «Wasted Years» synger vokalisten for full hals med en «hås» stemme for å få bedre effekt med tanke på den sjangeren han synger.

Noe annet som spiller inn for slike band er kleskodene. Gjennom musikkvideoen kan vi se at de ofte benytter den svarte fargen som detaljsforsterker for eksempel på skjortene og gitaren. De er også trendriktige innen for deres tidsperiode, dette ser vi godt når vi studerer shortsene og singlettene, de har tatt i bruk det som var mote på deres tid.

Et annet band som spiller innen denne sjangeren er «Slayer» som blant annet har gitt ut musikkvideoen «Raining Blood». Bandet oppstod i 1981 og er derfor noen år yngre en «Iron Maiden». Denne gruppa satte et nytt preg på Heavy metal med å øke tempoet på lydbildet og har derfor flere sanger med høyt tempo. Dette bandet tar i bruk sjangerens semiotiske ressurser på en veldig tydelig måte, først og fremst kleskoder. Klærne er i hovedsak svarte og tar ofte i bruk et dødninghode som denotasjonen som er en konnotasjon på gift, død og en rocket stil.

Ørn som symbol.

Med tanke på utseende så har de langt hår, slik at de kan hive» og rocke på håret når de synger. De har også flere tatoveringen og det som ofte går igjen er flammer. Et tegn som de ofte bruker er flakt ørnen. Denne ørnen er et symbol på makt og er kjent som den fuglen som førte de dødes sjel til Gudene.

Under konsertene spiller de veldig aggressivt ved å hive på hode og slenge med håret. Vokalisten synger med en mørk stemme og skriker, noe som er populært innen for sjangeren. Dette gjør at det kan være vanskelig å høre teksten. En semiotisk ressurs som omfatter lyd og farger er en mørk og dyster stemning som tilhører Heavy metal sjangeren.

Ved å analysere disse to bandene ser vi at de ha tatt i bruk det vi forbinder med Heavy metal som mørke farger, aggressiv spilling og langt rockehår. 

(Gruppeoppgave, samarbeid med Lisa Olsen)

(Kilde: Wikipedia, youtube, webavisen) 

Bloggoppgave - uke 2

Alan Jackson – country sjanger

Alan Jackson, født 17. oktober 1958 i Georgia, er en amerikansk låtskriver og countryartist og har stor suksess i Amerika, men også internasjonalt. Han har solgt 45 millioner plater på verdensbasis, og blir sett på som Amerikas mest folkekjære countryartist.

Med tanke på cowboymytens ingredienser om klær og væremåte, finner vi flere faktorer som Jackson tar i bruk. Med tanke på kleskode går han alltid med en lysfarget cowboyhatt, en typisk cowboyskjorte og lyse jeans med cowboystøvler.

"Who I am" - uulyrics

Jackson har gitt ut flere plater, blant annet plata «Who I am» som kom ut i 1994. Fremsiden av coveret består av et portrettbilde av han selv, men det som er i bakgrunnen av dette bilde er interessant. Her ser vi et amerikansk flagg og det symboliserer at han er stolt av landet sitt og at de står sammen. Tittelen på plata er plassert nederst i venstre hjørne, og da får vi en sammensetning av bilde, det amerikanske flagget og navnet hans.

Hvis vi tar for oss en musikkvideo han har, «Summertime Blues», ser vi flere typiske country trekk, spesielt det med «bondelandet». Han og resten av bandet spiller ute på ei eng i typiske «bondeklær» som selebukse og rutete skjorter, men Jackson tar også i bruk hatten som er med på å vise hvem han er. Noe annet de viser er mandighet og dette fordi de kjører rundt i en truck og «tullesloss» i en gjørme. Videoen viser tilbake på noe som er viktig for denne sjangeren, frihet. Dette ser vi godt med at de gjør som de vil, synger og er fri på ei eng.


Utifra titlene på sangene, blant annet "I`d love you all over again", "Love`s got a Hold on you" og "Country boy", ser vi at sangene ofte handler om kjærlighet og det å være en countrymann. Jackson er også tilhenger av den kristne religionen, og dette kommer frem i noen av sangene hans og han har dermed et religiøst budskap. I sangen "God Bless Texas" hører vi hans kristne budskap om at en skal ære og takke Gud for det han hr gjort. "God Bless Texas with His own hand" er første setning i refrenget og her kommer hans takknemlighet frem over at han er velsginet. 

(Gruppeoppgave, samarbeid med Lisa Olsen)

(Kilde: Wikipedia, cmt video) 

Bloggoppgave - uke 2

Sinna mann

Kortfilmen, sinna mann, som vi har tatt for oss av Gro Dahle handler om en liten gutt, Boj, og hans familie/familiesituasjon. Boj er et snilt barn som ikke gjør noe galt, men det er noe som plager han. Det hender at faren blir veldig slem, og da kommer den sinna mannen frem noe som resulterer i mishandling og redsel.

Dahle har brukt gode og gjennomtenkte modaliteter i filmen, og et av virkemidlene vi finner er lyd. Noen ganger er det satt på musikk for å forsterke innholdet, et eksempel er da «Sinna mann» hiver bordet etter sin kone. Her blir det satt på en rolig, men dramatisk, bakgrunnsmusikk. Et annet virkemiddel innen lyd handler om stemmebruk. Boj har en veldig liten og uskyldig stemme, som virkelig viser hans redsel overfor den sinna mannen. Stemmen til mora er veldig lav og hviskete. Denne stemmen er en denotasjon og da vil jeg si at konnotasjonen er en kvinne som frykter og er redd. Farens stemme derimot, har en skummel stemme som virkelig er en indeks for et raserianfall.

Andre modaliteter som er blitt brukt er farger. Et godt eksempel på fargebruk, er når «det koker over» for faren, og den sinna mannen kommer frem. Da ser du en slags trapp som blir mørkere og mørkere, altså at faren blir sintere og sintere, og til slutt kommer det et mørkt og skummelt moster. Et annet eksempel er klippet da Boj sitter på rommet og er redd for hva den sinna mannen gjør. Etter hvert kommer det sterke oransje farger på en rød tapet som skal vise til et ekstremt anger.

 Illustrasjon av mora og Boj.
Kilde: rogaland.ksys.no

Figurene i filmen blir framstilt gjennom tegninger, slik sett enkle tegninger, men med gjennomtenkte farger og streker blir de forsterket. Faren har blitt tegner som en stor kjempe med en stor nakke, kraftige føtter og lange negler. Mora og Boj er tegnet som tynne mennesker som skal vise deres svakhet i forhold til den sinna mannens dominans.

Illustrasjon av "Sinna mann".
Kilde: nagypicture.blogspot.com

Temaet i filmen er familievold, noe som er en råd tråd gjennom hele filmen. Ord som forbindes med familievold kan være redsel og usikkerhet. Dette er noe som kommer klart frem med tanke på mora og barnets oppførsel. Det som er budskapet er å få folk til å sette fokus på familievold, at det er viktig å gripe fatt og hjelpe familier som utsettes for dette. Når Boj sitter i sengen sin, sier han at det er hans feil og at han aldri skal gjøre noe gale igjen, han vil i fremtiden bare gjøre det faren ønsker. Dette viser at barn kan veldig lett få skyldfølelse av det som skjer i hjemmet. Dette er en faktor som er vanskelig for barn å takle, derfor er det viktig at de får hjelp.Denotasjoner som vi ser er når faren blir blå i fjeset og forandrer ansiktuttrykket. Dette er en konnotasjon på at han er irritert. Noe som forsterker dette, som også er en denotasjon, er måten han tar i bruk fingrene sine på. Han skraper dem i stolen, og med dette får vi en konnotasjon som også viser et sinne.

Min mening av «Sinna mann» er at det er en trist, men samtidig bra film. Man ser at det absolutt ikke er en underholdningsfilm og en forstår budskapet (som jeg skrev i forrige avsnitt). Det som gjør denne filmen sterk og trist er blant annet at det dessverre er aktuelt i dag og at flere hjem plages med familievold. Dahle skal ha ros for din framstilling av budskapet og det kan få folk til og begynne å tenke, noe som igjen kan føre til bedre hjelp.

(Kilde: wikipedia, youtube)