Retorikk i ukeblad - litteraturfestivalen "Arr"

Agnes Ravatn er en norsk forfatter som blant annet har skrevet og kritisert ulike ukeblader. I 2011 debuterte hun med "Folkesnad", en samling av ulike essay som handler om norske ukeblad og magasiner. Hun har også gitt ut en bok som heter "uke 53" og beskrivelsen om boken er som følge: " Den fråskilde lektoren Georg Ulveset har gjort mange gale val i livet. No er det jul og han ønskjer ein ny sjanse. Det skal vise seg at sluten på dette året byr på fleire endringar enn han kunne sjå for seg. Dette er debutboka til forfattaren" (adlibris).
Her setter hun dette med at ukeblad har blitt så populært litt på spissen med blant annet å kalle boka for uke 53 (finnes kun 52 uker i året). Det at hun kritiserer ukebladene vil jeg komme tilbake til senere. 

Agnes Ravatn.
Bildet er henter fra framtida

I høst var vi på litteraturaften i Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen "Arr". Denne kvelden hørte vi på Agnes Ravatn snakke om retorikk i ukeblad med fokus på sjangeren "intime betroelser" og "mitt liv". Min opplevelse, beskrevet med tre ord, av denne litteraturaftenen gjennom et sosialantropologisk perspektiv var at det var nytt, spennende og litt ukjent. Da vi kom møtte vi på flere mennesker og disse menneskene var nok så annerledes ifra det jeg er vant med å se. En kunne se på klesstilen at de var interesserte i kultur. Noen hadde fargerike klær (kjoler, topper og lignende) og hadde typiske "kulturinteresserte briller" om en kan kalle det for det (briller som er litt annerledes fra vanlige briller, som skiller seg ut), altså så så vi på klesstilen at dette var mennesker som hadde stor interesse for kulturlivet. I tillegg til dette følte jeg meg nok så ung da jeg var på litteraturaften. De fleste personene som tok del i samlingen var over 40 år og flere var rundt 60 år. Jeg har aldri vært på en kulturaften før, så derfor opplevde jeg dette som en ny opplevelse som jeg ikke hadde tatt del i før. Men samtidig som det var nytt var det også spennende å være der. Som jeg nevnte i stad var personene ukjente i fra det jeg selv er vant med, men det var dette som var spennende. Det var spennende å se hvordan andre mennesker lever i deres kultur (som i dette tilfelle var en gruppe som hadde stor interesse for kultur). 

Etter å ha observert menneskene, som i størst grad besto av kvinner, så vi flere og flere som kom inn med et vinglass i hånden. Først tenkte jeg at det bare var noen som ville ha litt ekstra hygge i hverdagen og derfor valgte å kjøpe seg et glass vin, men etter hvert forsto jeg at dette var en normal og vanlig handling blant menneskene som deltok. Rett før Ravatn satte i gang med foredraget, satt ca. 90 % av gruppen med et vinglass. Dette var noe jeg ikke hadde tenkt over på forhånd og noe som jeg ikke hadde sett foran meg, så jeg synes det var spennende å se hvordan gruppa følgte opp den habitusen som var i gruppen (gruppen for kulturinteresserte).

Agnes Ravatn presentere, som nevnt tidligere, ukeblad med tanke på intime betroelser og mitt liv. Personlig synes jeg at det var spennende og høre på det hun hadde å si. Begrunnelsen for det var at hun hadde mange gode argumenter i det hun sa, hun la det frem på en grei måte og sa ting som jeg aldri hadde tenkt over før når det gjaldt ukeblad. Hun sa at typiske artikler handler om en kvinne som har hatt en slem mann (og her hadde hun typiske navn som blir brukt for slemme menn) og som velger å skille seg etterfølgt av at hun finner en ny og bedre mann som er kjempe god og kjærlig (også disse mennene hadde typiske navn som Tor og Svein). Hun fortalte historien mer utdjupet om hvordan de fleste er bygget opp og hva som er en typisk slutt. Og når hun sa det, tenkte jeg over det og fant ut at dette er noe som faktisk stemmer. For hvis en blar i et ukeblad finner man flere historier som handler om nettopp dette og ender godt med at kvinnen har funnet en ny mann som visst nok er drømmemannen og så er alt godt og de lever nå et lykkelig liv sammen. 

Opplevelsen av å være på en kulturell aften for første gang vil jeg si, etter å ha tenkt gjennom det som skjedde, var spennende. Det var helt nytt, men samtidig var det gøy å se hvordan menneskene forholdt seg til hverandre og hvordan de følgte opp det å se ut som en person som er interessert i kultur. Dette var noe de klarte veldig bra og en forsto at en var plassert i en gruppe der de hadde verdier og holdninger utifra den "plassen" de har valgt å ta del i - det å være kulturinteressert på et høyt nivå.  

Kilder: adilbris, wikipedia (om Agnes Ravatn). 

Realitysjangeren

Reality-tv, også kalt virkelighetsfjernsyn, er en programsjanger som har blitt veldig populær opp gjennom tidene. Moderne reality, som vi er mest kjent med, dukket først opp i begynnelsen av 1990-årene altså for over 20 år siden. Programmene viser flere personer som filmes dokumentarisk i en konstruert situasjon der de enten skal kjempe om en kvinne eller mann, nå et punkt eller konkurrere om andre ting.  

Typisk for sjangeren er at deltakerne får ulike oppgaver som skal løses for å bli en verdig vinner. Og her ser vi preg av eventyrsjangeren der prinsen må gjennom oppgaver og utfordringer for å vinne prinsessen. Andre virkemiddel i reality er det innlagte konkurransemønsteret og utstemming av de som deltar, noe som ofte skaper drama og intriger.

I Norge har vi flere realityserier, der noen handler om å klatre til fjells, mens andre handler om å finne og vinne kjærligheten, der blant annet jakten på kjærligheten som jeg skal ta foran meg. Grunnen til at jeg har valgt dette programmet er fordi det er et program som jeg synes er interessant og som jeg har sett litt på. Og når vi skal analysere et realityprogram, så tenkte jeg at det var spennende å finne hovedtrekk ved serien, i tillegg til at det er en sjanger med noen typiske eventyrtrekk.

Bildet er hentet fra tv2.no

Jakten på kjærligheten så dagens lys på tv2 høsten 2004. Og siden den gang, har det blitt innspilt ni sesonger. Konseptet i serien er at en singel bonde, enten en mann eller kvinne, åpner hjemmet sitt for hele Norge og lar tv2 filme både seg selv, gården, familie og venner. Bøndene får tilsendt flere frierbrev, og det er de bøndene som får flest brev som kommer videre i serien. Og allerede her starter utfordringene. Bøndene må sette seg ned og velge ut personer de vil treffe videre. Etter speeddtatene skal bøndene velge hvem de vil ha med videre, og her er det konkurranse og det gjelder å imponere bonden for å bli med videre. Bonden skal så velge ut fire potensielle deltakere som han skal bo sammen med på gården. Og hver uke må bonden sende hjem en av frierne, et valg som blir vanskelige og vanskeligere. Målet da, er å sitte igjen med en partner som bonden kan tenke seg å bli sammen med – å finne kjærligheten.

Bildet er hentet fra tv2.no
Trykk HER for å se klippet
03:20-06:30

Her ser dere et klipp fra fjorårets serie. Her sitter bonden igjen med to jenter som han må velge mellom. Frierne er veldig spente og før bonden har komt inn for å velge har vi fått sett et klipp av hver av frierne der de forteller hvor spente og nervøse de er. Dette er også med på å gjøre at spenningen og innlevelsen til seerne økter. Så her tar bonden sitt siste valg. Etterpå viser de hvile tanker frierne har og hvordan stemningen er. Med tanke på det jeg sa i stad, om at de viser klipp der frierne snakker høyt om tankene sine før et valg, gjør at vi blir en flue på veggen.

Handlingsutviklingen i serien bygges opp på en spenningskurve som varer gjennom hele serien, men og ifra episode til episode. Generelt hvis vi ser på spenningen i serien, har vi en innledning der frierne er glade for å ha fått en speeddate med bøndene. Utvikling er at de dater hverandre og konkurrerer om å få bonden på tomannshånd. Deretter oppstår det et kritisk punkt der frierne er nervøse og redde for å bli sendt hjem, i alle fall hvis de har fått følelser for bonden. Serien ender med en løsning, der bonden står igjen med en person.

I episodene gjelder det å gi gode inntrykk til bonden, de må spille på patos og vise følelser. Frierne må prøve å imponere, være seg selv, vise hva han/hun er god for og hvorfor akkurat han eller hun er en «verdig vinner». Serien har et fast mønster. Hver episode skal de på dater; turer i skogen, fjellturer, grillkos osv… Dette for å bli bedre kjent med hverandre. De fleste bøndene er friluftsmennesker noe som resulterer i at innholdet på datene ofte blir skogsturer. Når bonden sitter og griller med alle frierne sine, er det ofte slik at frierne vil ha bonden på egenhånd for å snakke og utveksle følelser og tanker. Da kan de for eksempel si til bonden at de ønsker en prat på tomannshånd, og så går de og setter seg på en steinklipp og snakker.

Episodene bygges også opp på en måte der det er harmoni i begynnelsen og der det er spenning og redsel i slutten. Når en ny episode starter, er frierne veldig glad for at akkurat de kom videre. Så fortsetter de med en god frokost, snakker, og går ut på en ny tur. Deretter blir en stemt ut, og episoden slutter. Dette er det faste mønsteret i hver episode. Serien har en cliffhanger; Du får lyst til å fortsette å følge med på serien. Du lager deg opp meninger om hvem bøndene bør velge og ikke velge, og du får veldig lyst til å følge med helt til siste episode for å se hvem bonden står igjen med. 

Med tanke på personene som deltar i serien og selvpresentasjon, opptrer de som ekte personer som ønsker å finne kjærligheten. Allerede ved første møte, vurderer bonden hvordan frieren er som person, om det er en person han eller hun vil møte senere og bli bedre kjent med. Disse få minuttene de har til rådighet på det første møte, er veldig viktig. Det gjelder å fremme sine interesser ovenfor bonden og fortelle hvem du er og gjøre deg selv interessant. Her bruker de også andre virkemiddel med blant annet film og klipping, og det virker som det ikke er en tilfeldig hvem av frierne de viser først og sist. Jeg føler det ofte er slik at først kommer det en person som bonden faller veldig for, deretter kommer det flere som ikke faller helt i smak, og så bygger spenningen seg litt opp og deretter kommer det en frier som bonden liker veldig godt igjen.

Typiske deltakere i serien er snille og gode personer, med et helt vanlig og normalt liv, som ønsker å finne kjærligheten. Persongalleriet er ikke slik som i Paradise, der det er typisk med flotte og veltrente kropper, store pupper og fint langt blondt hår. I jakten på kjærligheter er det alle slags vanlige mennesker, der noen holder på med utdanningen, noen jobber som lærer, mens andre er hjemmeværende med en sønn fra et tidligere forhold. 

Hvis vi tar eksempel i at bonden da er en prins som skal finne sin prinsesse. Jentene som da kommer inn representerer den gode, søte og snille personligheten. De kommer litt sjenerte inn, smiler og ler mens de hilser på bonden. Jeg føler også at dette er deres ekte personlighet, altså at de opptrer som dem de virkelig er. I forhold til ungkarsprogrammene til Amerika, så framstiller personene seg på en annen måte, ofte for å virke bedre, og prøver å sette de andre i et dårlig lys. Sammenlignet med det, er jakten på kjærligheten en mer ærlig serie der personene presenterer seg slik som de er, og de er ikke ute etter å henge de andre ut og gi dem et dårlig bilde.  

Hvis vi tar utgangspunkt i frieren Cecilia som skal date bonden Tor Magne. 

Bildet er hentet fra tv2.no
Trykk HER for å se klippet
00:00-00:35

Her i klippet ser vi Cecilia kommer inn til Tor Magne i et rom bestående av mange lys for å skape en romantisk og avslappet stemning. Når hun kommer inn, smiler hun og er seg selv og oppfører seg på en måte slik som hun pleier å være. Hvis vi ser på Cecilias ytre, ser hun ut som en helt vanlig kvinne med normale klær, har pyntet seg litt men ikke for overdrevet og sminken og håret ser naturlig ut. Som ekstraeffekt har de satt på en rolig og romantisk musikk for å skape spenning blant seerne. 

Gjennom serien får vi også sympati for enkeltpersoner. Allerede ved speedatene gjør vi oss meninger om hvem vi liker og ikke liker. Videre i serien, så snakker frierne om hva de mener og så videre, noe som gjør at sympatiet øker og vi begynner å «heie» på en person fordi vi mener at han eller hun passer godt sammen med bonden og at det virker som at de har en bedre tone enn de andre frierne. Med tanke på at vi lett forholder oss til en frier vi mener passer best med bonden, får vi et lite antipati med de andre personene. Ikke fordi at vi misliker dem noe spesielt eller føler de ikke fortjener å være med i serien, men mest fordi de er konkurrenter til den personen du holder med. Og når bonden da skal velge hvem som skal ut og hvem som får være med videre, sitter du i sofaen spent og liksom «sier» til bonden; velg henne.

Med tanke på filmtekniske virkemiddel og anslag, er Jakten på kjærligheten en rose produksjon. Der deltakerne skal finne sitt livs kjærlighet og velge mellom et utvalg av friere. Episodene, altså anslaget, starter med en idyllisk musikk der vi får se bøndene som er med. Da blir de fremstilt i felleskjøpdresser der de sager med en motorsag, eller så viser de et gjorde med sauer, hestene som rir og kuene som spiser i fjøset. Dette forsterker jo innholdet i serien, altså bonderomantikk.

Bildet er hentet fra innmelding

Jeg nevnte tidligere at Jakten på kjærligheten kan minne litt om eventyrsjangeren. Dette fordi vi har noe det mest typiske at prinsen skal finne sin prinsesse. De må gjennom ulike oppgaver, gjennom medgang og motgang og utstemninger, der bonden til slutt står igjen med sin prinsesse. Det er og flere ting som kan minne om konkurranser, der deltakerne må konkurrere om å vinne sin prins. Det er også et slags helte- og skurke forhold mellom frierne i og med at de selv mener de skal og vil vinne, mens de håper at bonden velger bort de andre.

Min mening om jakten på kjærligheten er at det er en veldig søt serie med en koselig stemning. Jeg liker serien godt og jeg synes det er spennende og følge med på de single bøndene og være med dem på en litt uvanlig jaktsesong. Jeg synes også det er gøy å se hvilke aktiviteter de holder på med og hvordan de ulike personene håndterer situasjonen og ikke minst hvordan følelsene utvikler seg og hvem bonden får et ekstra godt øye til. Så, ut ifra det jeg nå har sagt om serien og som jeg sa i stad, er dette en serie jeg synes er gøy å følge med på og en serie som jeg liker. 

Kilder: tv2, wikipedia (reality), wikipedia (jaktenpåkjærligheten) og videoklipp fra tv2 (lenken ligger ved klippet) 

Retoriske begrep

Retorikk er læren om talekunst, kunsten å overbevise andre mennesker ved å bruke språklige midler. Det er en viktig form for kommunikasjon, og for å forstå retorikken tar man i bruk ulike begreper. I dette innlegget vil jeg gjøre rede for viktige grener og ta for meg sentrale begrep vi finner i retorikken, altså en ordliste som er utgangspunkt for bloggen denne perioden. 

Retorikk er viktig for å overbevise de du snakker til. Opp gjennom tidene har retorikken blant annet blitt brukt for å få økt makt og flere kjente personer har brukt talekunsten for å gjøre talene sine bedre og mer overbevisende. Vi har blant annet Martin Luther King, Adolf Hitler, Barack Obama, Jens Stoltenberg og mange mange fler. Men hva er det som gjør talene deres så overbevisende og hvorfor blir vi påvirket av det de sier? Et svar på det kan være at de tar i bruk retoriske virkemiddel, blant annet aptum - den retoriske femkanten. 

Aptum er et godt utgangspunkt for å få retorikken til å passe sammen og det er dette som er målet for den retoriske femkanten. 

Målet med aptum er at teksten skal passe sammen med avsenderen, språket, mottakeren og saken. Det gjelder å bruke kairos, rett ord til rett tid, og rette deg mot målgruppa du tar for deg. Hvis du for eksempel skal snakke til en klasse på ungdomsskolen er det viktig at en ikke snakker et typisk "voksenspråk", men bruker ord og uttrykk som 15-16 åringer kan forstå. Det er viktig å tilpasse språkbruken etter hvem du snakker med for det kan være med på å bygge opp ens eget etos i og med at folk forstår det du sier og dermed tror på det du sier hvis du virker overbevisende i saken som blir framstilt. 

De tre appellformene, etos, logos og patos, er også viktige begreper innen retorikken. Etos handler om talerens troverdighet og hvordan det kommer til uttrykk i teksten. Avsenderen kan bygge opp sin etos med den posisjonen han/hun har fra før. Eksempel på det kan være statsministeren eller kronprinsen. Hvis en av disse skal holde en tale, har han en økt troverdighet blant publikum i og med at vi kjenner til den rollen han har. Patos handler om å vekke følelser hos mottakerne, å et virkemiddel innen patos er å spille på samvittighet og andre lignende følelser. Hvis noen argumenterer om hvor godt vi har det sammenlignet med fattige barn i Afrika og legger frem disse argumentene ved bruk av patos, altså følelser, kan det være med på å påvirke mottakerne. Logos handler om fornuft og argumentasjon, og det er viktig at avsenderen bygger opp argumentene på en relevant måte slik at argumentasjonen blir holdbar og overbevisende. 

Når en skal bygge opp en god retorisk tale er det viktig å ta i bruk retorikkens fem faser; inventio, disposito, elocutio, memoria og actio. Inventio handler om å finne gode innholdsmoment og bruke topos som vil si å finne argumenter som for eksempel personlige erfaringer osv...  Disposito handler om å å finne en rekkefølge for argumentene og finne en disposisjon på talen. Elcutio er stil, finne ut om stilen skal være lav, middels eller høy og tenke gjennom vanskelighetsgraden på språket. Memoria er å huske det du skal si og bruke gjentakelse. Actio er måten du utformer framføringen og hvordan du formidler det du har å si. 

I en retorisk kommunikasjonssituasjon er det, som vi ser, flere virkemiddel som spiller inn. Avsenderen er viktig - hvem sier hva? Hvordan fremstiller han/hun argumentene sine og hvilken appellform er tatt i bruk? Det som er viktig og som spiller en stor rolle innen talekunsten er den graden avsenderen klarer å nå frem til mottakerne. For å få til dette er det viktig å bruke de retoriske virkemiddel på en god, men også naturlig måte slik man blir overbevist. 


Kilder: Powerpoint presentasjon (Annika Tove Roalkvam), wikipedia, snl 

Kultur og kommunikasjon - vg3

Høstens tema: RETORIKK

Følg med og bli med på en spennende fagreise gjennom retorikken!