Realitysjangeren

Reality-tv, også kalt virkelighetsfjernsyn, er en programsjanger som har blitt veldig populær opp gjennom tidene. Moderne reality, som vi er mest kjent med, dukket først opp i begynnelsen av 1990-årene altså for over 20 år siden. Programmene viser flere personer som filmes dokumentarisk i en konstruert situasjon der de enten skal kjempe om en kvinne eller mann, nå et punkt eller konkurrere om andre ting.  

Typisk for sjangeren er at deltakerne får ulike oppgaver som skal løses for å bli en verdig vinner. Og her ser vi preg av eventyrsjangeren der prinsen må gjennom oppgaver og utfordringer for å vinne prinsessen. Andre virkemiddel i reality er det innlagte konkurransemønsteret og utstemming av de som deltar, noe som ofte skaper drama og intriger.

I Norge har vi flere realityserier, der noen handler om å klatre til fjells, mens andre handler om å finne og vinne kjærligheten, der blant annet jakten på kjærligheten som jeg skal ta foran meg. Grunnen til at jeg har valgt dette programmet er fordi det er et program som jeg synes er interessant og som jeg har sett litt på. Og når vi skal analysere et realityprogram, så tenkte jeg at det var spennende å finne hovedtrekk ved serien, i tillegg til at det er en sjanger med noen typiske eventyrtrekk.

Bildet er hentet fra tv2.no

Jakten på kjærligheten så dagens lys på tv2 høsten 2004. Og siden den gang, har det blitt innspilt ni sesonger. Konseptet i serien er at en singel bonde, enten en mann eller kvinne, åpner hjemmet sitt for hele Norge og lar tv2 filme både seg selv, gården, familie og venner. Bøndene får tilsendt flere frierbrev, og det er de bøndene som får flest brev som kommer videre i serien. Og allerede her starter utfordringene. Bøndene må sette seg ned og velge ut personer de vil treffe videre. Etter speeddtatene skal bøndene velge hvem de vil ha med videre, og her er det konkurranse og det gjelder å imponere bonden for å bli med videre. Bonden skal så velge ut fire potensielle deltakere som han skal bo sammen med på gården. Og hver uke må bonden sende hjem en av frierne, et valg som blir vanskelige og vanskeligere. Målet da, er å sitte igjen med en partner som bonden kan tenke seg å bli sammen med – å finne kjærligheten.

Bildet er hentet fra tv2.no
Trykk HER for å se klippet
03:20-06:30

Her ser dere et klipp fra fjorårets serie. Her sitter bonden igjen med to jenter som han må velge mellom. Frierne er veldig spente og før bonden har komt inn for å velge har vi fått sett et klipp av hver av frierne der de forteller hvor spente og nervøse de er. Dette er også med på å gjøre at spenningen og innlevelsen til seerne økter. Så her tar bonden sitt siste valg. Etterpå viser de hvile tanker frierne har og hvordan stemningen er. Med tanke på det jeg sa i stad, om at de viser klipp der frierne snakker høyt om tankene sine før et valg, gjør at vi blir en flue på veggen.

Handlingsutviklingen i serien bygges opp på en spenningskurve som varer gjennom hele serien, men og ifra episode til episode. Generelt hvis vi ser på spenningen i serien, har vi en innledning der frierne er glade for å ha fått en speeddate med bøndene. Utvikling er at de dater hverandre og konkurrerer om å få bonden på tomannshånd. Deretter oppstår det et kritisk punkt der frierne er nervøse og redde for å bli sendt hjem, i alle fall hvis de har fått følelser for bonden. Serien ender med en løsning, der bonden står igjen med en person.

I episodene gjelder det å gi gode inntrykk til bonden, de må spille på patos og vise følelser. Frierne må prøve å imponere, være seg selv, vise hva han/hun er god for og hvorfor akkurat han eller hun er en «verdig vinner». Serien har et fast mønster. Hver episode skal de på dater; turer i skogen, fjellturer, grillkos osv… Dette for å bli bedre kjent med hverandre. De fleste bøndene er friluftsmennesker noe som resulterer i at innholdet på datene ofte blir skogsturer. Når bonden sitter og griller med alle frierne sine, er det ofte slik at frierne vil ha bonden på egenhånd for å snakke og utveksle følelser og tanker. Da kan de for eksempel si til bonden at de ønsker en prat på tomannshånd, og så går de og setter seg på en steinklipp og snakker.

Episodene bygges også opp på en måte der det er harmoni i begynnelsen og der det er spenning og redsel i slutten. Når en ny episode starter, er frierne veldig glad for at akkurat de kom videre. Så fortsetter de med en god frokost, snakker, og går ut på en ny tur. Deretter blir en stemt ut, og episoden slutter. Dette er det faste mønsteret i hver episode. Serien har en cliffhanger; Du får lyst til å fortsette å følge med på serien. Du lager deg opp meninger om hvem bøndene bør velge og ikke velge, og du får veldig lyst til å følge med helt til siste episode for å se hvem bonden står igjen med. 

Med tanke på personene som deltar i serien og selvpresentasjon, opptrer de som ekte personer som ønsker å finne kjærligheten. Allerede ved første møte, vurderer bonden hvordan frieren er som person, om det er en person han eller hun vil møte senere og bli bedre kjent med. Disse få minuttene de har til rådighet på det første møte, er veldig viktig. Det gjelder å fremme sine interesser ovenfor bonden og fortelle hvem du er og gjøre deg selv interessant. Her bruker de også andre virkemiddel med blant annet film og klipping, og det virker som det ikke er en tilfeldig hvem av frierne de viser først og sist. Jeg føler det ofte er slik at først kommer det en person som bonden faller veldig for, deretter kommer det flere som ikke faller helt i smak, og så bygger spenningen seg litt opp og deretter kommer det en frier som bonden liker veldig godt igjen.

Typiske deltakere i serien er snille og gode personer, med et helt vanlig og normalt liv, som ønsker å finne kjærligheten. Persongalleriet er ikke slik som i Paradise, der det er typisk med flotte og veltrente kropper, store pupper og fint langt blondt hår. I jakten på kjærligheter er det alle slags vanlige mennesker, der noen holder på med utdanningen, noen jobber som lærer, mens andre er hjemmeværende med en sønn fra et tidligere forhold. 

Hvis vi tar eksempel i at bonden da er en prins som skal finne sin prinsesse. Jentene som da kommer inn representerer den gode, søte og snille personligheten. De kommer litt sjenerte inn, smiler og ler mens de hilser på bonden. Jeg føler også at dette er deres ekte personlighet, altså at de opptrer som dem de virkelig er. I forhold til ungkarsprogrammene til Amerika, så framstiller personene seg på en annen måte, ofte for å virke bedre, og prøver å sette de andre i et dårlig lys. Sammenlignet med det, er jakten på kjærligheten en mer ærlig serie der personene presenterer seg slik som de er, og de er ikke ute etter å henge de andre ut og gi dem et dårlig bilde.  

Hvis vi tar utgangspunkt i frieren Cecilia som skal date bonden Tor Magne. 

Bildet er hentet fra tv2.no
Trykk HER for å se klippet
00:00-00:35

Her i klippet ser vi Cecilia kommer inn til Tor Magne i et rom bestående av mange lys for å skape en romantisk og avslappet stemning. Når hun kommer inn, smiler hun og er seg selv og oppfører seg på en måte slik som hun pleier å være. Hvis vi ser på Cecilias ytre, ser hun ut som en helt vanlig kvinne med normale klær, har pyntet seg litt men ikke for overdrevet og sminken og håret ser naturlig ut. Som ekstraeffekt har de satt på en rolig og romantisk musikk for å skape spenning blant seerne. 

Gjennom serien får vi også sympati for enkeltpersoner. Allerede ved speedatene gjør vi oss meninger om hvem vi liker og ikke liker. Videre i serien, så snakker frierne om hva de mener og så videre, noe som gjør at sympatiet øker og vi begynner å «heie» på en person fordi vi mener at han eller hun passer godt sammen med bonden og at det virker som at de har en bedre tone enn de andre frierne. Med tanke på at vi lett forholder oss til en frier vi mener passer best med bonden, får vi et lite antipati med de andre personene. Ikke fordi at vi misliker dem noe spesielt eller føler de ikke fortjener å være med i serien, men mest fordi de er konkurrenter til den personen du holder med. Og når bonden da skal velge hvem som skal ut og hvem som får være med videre, sitter du i sofaen spent og liksom «sier» til bonden; velg henne.

Med tanke på filmtekniske virkemiddel og anslag, er Jakten på kjærligheten en rose produksjon. Der deltakerne skal finne sitt livs kjærlighet og velge mellom et utvalg av friere. Episodene, altså anslaget, starter med en idyllisk musikk der vi får se bøndene som er med. Da blir de fremstilt i felleskjøpdresser der de sager med en motorsag, eller så viser de et gjorde med sauer, hestene som rir og kuene som spiser i fjøset. Dette forsterker jo innholdet i serien, altså bonderomantikk.

Bildet er hentet fra innmelding

Jeg nevnte tidligere at Jakten på kjærligheten kan minne litt om eventyrsjangeren. Dette fordi vi har noe det mest typiske at prinsen skal finne sin prinsesse. De må gjennom ulike oppgaver, gjennom medgang og motgang og utstemninger, der bonden til slutt står igjen med sin prinsesse. Det er og flere ting som kan minne om konkurranser, der deltakerne må konkurrere om å vinne sin prins. Det er også et slags helte- og skurke forhold mellom frierne i og med at de selv mener de skal og vil vinne, mens de håper at bonden velger bort de andre.

Min mening om jakten på kjærligheten er at det er en veldig søt serie med en koselig stemning. Jeg liker serien godt og jeg synes det er spennende og følge med på de single bøndene og være med dem på en litt uvanlig jaktsesong. Jeg synes også det er gøy å se hvilke aktiviteter de holder på med og hvordan de ulike personene håndterer situasjonen og ikke minst hvordan følelsene utvikler seg og hvem bonden får et ekstra godt øye til. Så, ut ifra det jeg nå har sagt om serien og som jeg sa i stad, er dette en serie jeg synes er gøy å følge med på og en serie som jeg liker. 

Kilder: tv2, wikipedia (reality), wikipedia (jaktenpåkjærligheten) og videoklipp fra tv2 (lenken ligger ved klippet)