mandag 13. mai 2013

Jærsk identitet

Hva er en jærbu og hva er typisk jærsk? 

"Ein jærbu er anten ein som bur på Jæren, eller som kjem derifrå. Ein jærbu snakker gjerne jærsk" - formidler wikipeida, og dette er en setning som stemmer. 


Noe av det første jeg tenker på når jeg tenker på jærbuer er den vanvittige arbeidsånden; arbeiderne skal arbeide hardt, overtid er helt normalt og man har meningsfylte oppgaver. Jærbuene liker godt å ta i bruk muskelkraften, og arbeidsplasser som Aarbakke, Risa og Kvernaland står sterkt i sentrum. 

Jærbu og sauebonde Geir Nielsen gir her gode råd om hvordan få søya til å ta dielam. Foto: Helle Cecilie Berger.
Bildet er hentet fra nationen
Ellers tenker jeg at det også er typisk at man er veldig fokusert på maten, at porsjonene skal være store slik at man blir mette. Ellers føler jeg også at Jæren på en måte skal vedlike holde trekkene ved nasjonalromantikken. Da tenker jeg på landskapet, dyrelivet og hvor flott «bondesamfunnet» er. I tillegg er det også veldig normalt at man snakker jærsk. For en jærbu er det ikke «tillatt» å plutselig begynne å snakke pent, da får man kommentarer. Så det er på en måte et viktig trekk for jærbuen at man skal holde på dialekten og kanskje legge dette litt ekstra fram i media. Dette med språk handler jo også om diskurs, der den jærske språkkulturen står i sentrum. 

I tillegg kan man si at jærbuen og det jærske landskapet skal virke nasjonalromantisk. Dette ser vi igjen med tanke på blant annet stereotyper  Flere tenker kanskje at alle på Jæren bor på gård og kjører traktor, og melker kyrne for hånd. Og med slike tanker kan jo det hele virke nasjonalromantisk med gårdsdyr, traktorer, fuglekvitter, frukt og grønnsaker rett fra egen hage, melk rett fra kyrne og lignende... Dermed er det mange som ser på både jærbuen og Jæren som en vakker forlengelse av det nasjonalromantiske

Kilder: wikipedia, egne notater om diskurs/stereotyper.

Vann til elefantene - filmanalyse


Vann til elefantene handler om Jacob, som holder på å utdanne seg til veterinær, men som avslutter studiene da foreldrene hans dør. Når han blir alene, går han ut og kommer på et tog som tilhører et sirkus. Han møter Marlena, som er en av hovedstjernene på sirkuset. Problemet er at hun er gift med sirkuslederen, August, som er en farlig mann som gjør akkurat hva han vil og behandler både dyr og mennesker på en vond måte. 

Innledningsvis er det harmonisk, der Jacob skal ta eksamen. Deretter dør foreldrene hans, og dermed går han på toget til sirkuset. Veksler mellom harmoni og konflikt, men vendepunktet er når August finner ut at Jacob og Marlena har en god tone. Etter dette er han hele tiden etter disse to, og det ender med at han prøver å drepe Marlena. Filmen ender harmonisk, der Jacob tar med seg Marlena og så lever de et lykkelig liv sammen med barna og dyra.

Gjennom filmen øker spenningen, fordi vi hele tiden blir bedre kjent med personene. Dette gjør at vi ser hvem som er gode og hvem som er onde, som igjen fører til en tilspissing av konflikten. Filmen går i en sirkelkomposisjon der hovedpersonen begynner med å fortelle, og slutter med å fortelle slutten på historien.

Som sagt møter vi både gode og onde personer, og disse viser tydelig sine sider. Jacob er hele tiden helten i filmen, og er omtenksom overfor både dyr og mennesker. Dette kommer tydeligere og tydeligere frem fordi han kommer ovenfor en konflikt der han må redde både elefanten og Marlena. Dette kan også minne om eventyrsjangeren med tanke på forholdet mellom helt og skurk, forbudt kjærlighet osv… (som jeg har skrevet om tidligere når det gjelder denne filmen). 

Samtidig er fortellingen også parallell. Under filmen er de imot August, men samtidig skal Jacob prøve å få Marlena til å bli hans. Jacob skal være helten, men August har også flere menn som er på hans side som gjør jobben vanskelig.

Her ser vi bilde av de tre hovedpersonene.
August er iført en rød jakke som kan forbindes med makt og vold.
Bildet er hentet fra p3
Med tanke på miljøet rundt har de brukt flere virkemiddel for å skape den rette stemningen. Når han i første omgang er på skolen for å ta eksamen, blir miljøet skildret som et typisk skolemiljø på den tiden. Ellers blir miljøet rundt sirkuset godt beskrevet med dyr, klovner og typiske gjenstander man forbinder med sirkuset. Så miljøet er hele tiden med på å bygge opp handlingen, men også spenningen. Om det er noe spennende som skal skje, endrer de ofte fargebruken, setter på en
bestemt musikk som forbindes med spenning og lignende.


Med tanke på bildeutsnitt, er det blitt brukt flere bildeutsnitt. Det ene eksempelet er det ultratotalte, der man kan se hele mennesket. Men i spenningssituasjoner og lignende, blir det ofte brukt det halvnære (ifra brystet og oppover, der man kan se detaljer), nærbilde (ser en kroppsdel for eksempel ansiktet for å se bedre detaljer). Hvis et øye eller enn munn skal avsløre en følelse, bruker de det ultranære bildet som viser om de er glade eller triste.  

Med tanke på perspektiv bruker de ofte froskeperspektivet når de skal vise noe om August. Da filmer de nedenfra for å få noe til å virke stort og mektig, og da skal han virke mektig fordi han har mye makt, men også fordi han er en slem person. Andre virkemiddel er blant annet zooming for å gjøre det mer spennende. Ellers finner vi også musikk og farger (som nevnt tidligere), som skal være med på å forsterke personer, miljø, spenning og lignende.

Fortelleren er jo i hovedsak en eldre mann som har kommet tilbake til sirkuset og sier at han tidligere har vært en del av sirkuset, og dermed skal han fortelle hele sin historie om hva som har skjedd. Her bruker de også voice-over når han forteller der stemmen i hovedsak tilhører hovedpersonen.
Filmen vil nok fortelle oss om forholdene på den tida, og tar opp temaer som den store depresjonstiden i USA. Den formidler også en kjærlighetshistorie om den forbudte kjærlighet der helten skal redde en kvinne fra den onde mannen, og dermed ender det godt. Kanskje vil også filmen formidle det at man ikke skal la seg undertrykke av andre og stå for det en mener, vil og ønsker. 


Kilder: Egne notater om filmanalyse, vann til elefantene - regi: Francis Lawrence, filmweb 
Samarbeid med Marte. 


onsdag 6. februar 2013

Moderne eventyr

Bildet er hentet fra nattogdag
Vann til elefantene handler om Jacob, som holder på å utdanne seg til veterinær, men som avslutter studiene da foreldrene hans dør. Når han blir alene, går han ut og kommer på et tog som tilhører et sirkus. Han møter Marlena, som er en av hovedstjernene på sirkuset. Problemet er at hun er gift med sirkuslederen, August, som er en farlig mann som gjør akkurat hva han vil og behandler både dyr og mennesker på en vond måte. 

I denne moderne filmen møter vi flere trekk fra eventyret. Et eksempel er hovedpersonen, Jacob. Han er en fin helt som alltid er god og snill med alle og har mange positive trekk. Han kommer inn på sirkuset, men blir ikke særlig godt mottatt. Etter hvert begynner folk å like han mer og mer fordi de ser hvor god han er. 

Marlena får også et godt øye til han, men dette er en ulovlig kjærlighet fordi August ikke tillater noe som han ikke selv liker og får goder av. Sirkuslederen kan sees på som den vonde dragen som bare gjør folk og dyr vondt. Han kaster folk av toget hvis de ikke gjør en god nok innsats eller sier imot han. Marlena er prinsessa som egentlig vil gå ifra August, men som ikke kan det på grunn av Augusts væremåte og reaksjoner. Da hun møter den gode og snille prinsen, Jacob, vil hun gå fra August. 

Ved siden av kjærlighetshistorien handler også filmen om sirkuset og dyrene. August er kun ute etter berømmelse noe som går ut over dyrene. Her blir også Jacob sett på som en helt fordi han er god og snill og passer på dyrene hele tiden og vil ikke bruke vold mot dem. Han blir blant annet god venn med sirkuselefanten, som kan være et symbol på noe stort og mektig. 

Under filmen må Jacob gjennom ulike oppgaver og utfordringer for å vinne sin prinsesse. En gang holder August på å kaste han av toget, men han slipper unna i siste liten. August merker også at det har oppstått en romanse mellom hans kone og Jacob, noe som han absolutt ikke tillater og liker. Jacob er jo helten og vil befri prinsessen sin fra den "vonde dragen". 

I slutten av filmen blir sirkusfolkene veldig leie av oppførselen til August, og de ønsker å ta hevn. Under en opptreden går de inn for å sabotere hele opplegget. August blir illsint og tar hevn. Han prøver å kvele sin egen kone, men så kommer Jacob og skal redde henne. Jacob får hjelp av elefantvennen hans og sammen klarer de å redde prinsessen og August blir drept. Så ender det godt (de lever lykkelig i alle sine dager) og Jacob og Marlena flytter sammen og tar med seg elefanten og lever sammen i kjærlighet og godhet. 


Kilder: filmweb, egne erfaringer fra å ha sett filmen, utlevert materiale om eventyrsjangeren. 

Eventyr - de tre små grisene

De tre små grisene handler om tre små griser som skal ut i verden og klare seg selv. Grisene bygger hvert sitt hus, men på tre helt forskjellige måter; den ene med høy, den andre med løv og den tredje med murstein. Den slemme ulven vil spise alle grisene, men han får en utfordring da han kommer til den siste grisungen. Huset hans er så sterkt bygget at han ikke klarer å blåse det ned. Deretter prøver ulven å lure grisen til å komme ut, men grisungen er veldig smart som fører til at han vinner kampen. 
De tre små grisene i følge Greimas aktantmodell passer godt. Det første vi møter er giveren, moren til de tre små grisene. Hun setter handlingen i gang ved å fortelle at hun ikke klarer å brødfø grisungene sine og at de derfor må ut i verden. Objektet vil være den tredje grisungens hus, altså mursteinhuset. Dette huset bygger han på grunn av hans sikkerhet fordi han vet at hus av høy raskt vil kunne falle sammen. Så han bruker mursteinhuset sitt som beskyttelse mot ulven, noe som fungerer i og med at han vinner. 
Mottakeren vil i dette tilfellet være den tredje grisungen som får veldig mye igjen for å bygge dette huset fordi han blir den eneste grisungen som ikke blir spist opp av ulven. Denne grisungen er en veldig smart gris, noe som kommer godt fram i valg av materiale til å bygge hus. Denne tredje grisungen er også subjektet i eventyrer - helten i eventyret. Selv om ulven prøver å lure ham tre ganger, er han så smart at han klarer å lure ulven tilbake. Til slutt blir ulven så sint, at han prøver å gå gjennom pipa på huset. Dette har selvfølgelig grisungen en løsning på og han setter en gryte under slik at ulven vil falle i gryta og dette blir hans slutt. 
Med tanke  på hjelpere, så er det ikke personer som hjelper grisen. Det er mer gjenstander. Et eksempel på det er da ulven skal lure grisungen til å komme å plukke epler. Grisen går før planlagt slik at ulven ikke kan ta han. Men når han sitter i epletreet kommer ulven, men da kaster han flere epler ned for å distrahere ulven og da ulven konsentrerer seg om eplene, går grisungen ned av treet og tilbake til huset. Motstanderen, og skurken, vil jeg si er ulven. Han er ond og har et mål som er å spise alle grisungene. 
Ut ifra dette ser vi at eventyret passer godt etter aktantmodellen. Ellers finner vi også andre typiske eventyrtrekk som at det begynner med "det var en gang", det er 3 griser og den sterke grisungen får 3 utfordringer, og det ender godt med at helten overvinner skurken. 

(Kilder: Utlevert materiale, wikipedia)

mandag 28. januar 2013

Anmeldelse av roman - lille ekorn

Romanen jeg har valgt å ta for meg heter Lille ekorn og er skrevet av forfatteren Linn T. Sunne. Boka ble utgitt i 2012 av Gyldendal Norsk Forlag AS - Gyldendal Barn & Ungdom. 

Bildet er hentet fra Gyldendal.no
Romanen handler om 14 år gamle Aurora som liker å være best i alt, også på håndballaget. Aurora er i en alder der hun ønsker seg en kjæreste som hun kan flørte og ha det gøy sammen med, men selv føler hun at hun er for voksen for guttene i klassen. Håndballtreneren, Gaute, trener laget som Aurora går på og er faren til en venninne. Gaute er 38 år, men han ser Aurora på en måte slik ingen har sett henne før og han kan det å sette pris på henne. Aurora liker måten han behandler henne på, noe som fører til en forelskelse. Uten å røpe for mye av boka, oppstår det en liten gnist mellom Aurora og Gaute, noe som ikke er en dans på roser med tanke på aldersforskjellen, at han er treneren og faren til en lagvenninne.

Noe av handlingen foregår på håndballbanen og på treningene til laget. Ellers foregår handlingen hjemme hos Aurora der vi får vite hennes tanker og hva hun tenker om den situasjonen hun har havnet borti. 

Handlingen i boka blir fortalt gjennom Aurora, altså i 3.person. Valget av denne synsvinkelen synes jeg fungerer fint og det er spennende å følge tankene til Aurora gjennom det som skjer. Forfatteren skriver på en lett leselig måte med en del typiske "ungdomsord". Valg av ordbruk fungerer forsåvidt greit, men jeg synes av og til at hun bruker litt for mye av "fjortiss språket", føler hun gjør litt for mye av det gode. Ord som er typiske i boka er: ever, chille, stearinlys all over the place, sjekker face, too much osv...
Jeg synes romanen er velskrevet og den mangler ingenting. Hun klarer å kommunisere med leserne og har skrevet på lett måte slik det er forståelig og boka er lett å lese, men som sagt blir det litt for mye av "fjortiss språket". Å bruke et slikt språk er et virkemiddel og et forsøk på å nå målgruppen, som i hovedsak er ungdommer. Virkemidlene fungerer godt, selv om det kanskje av og til blir litt overdrevet. 

Forfatteren har valgt å ta med flere personskildringer, både indre og ytre og disse blir i stor grad beskrevet direkte. Aurora er en jente som liker å være best, de andre rundt henne er gode, men ikke fult så gode. Ellers er hun er flott jente med mørke øyner og har en veltrent kropp. Gautes beskrivelser, gjennom Auroras øyne, er at han er en flott mann i 38-årene. Han er lys, men har mørke øyenbryn og er engasjert og flink til å sette pris på andre. Personene er statiske og de endrer seg ikke. De er de samme personene og det eneste som forandrer dem er at de blir forelsket, men de er fortsatt de samme personene. Jeg synes beskrivelsene fungerer godt og det gjør et bedre innblikk i hvordan personene ser ut og hvordan de er. 

Et godt eksempel på beskrivelser er en beskrivelse som blir sagt nok så tidlig i boka der Gaute snakker til Aurora: "... Du har så glatt hår, sier han lavt. Litt som... et lite ekorn. Han smiler, litt for seg selv, som om han kommer på noe. Du har ekornøyne også. Kvikke og brune. Jeg rødmer. Ingen har sagt noe sånt til meg før. Ingen har sett meg på en sånn måte før..." Her ser man også hvor tittelen kommer ifra, fordi han alltid kaller henne for lille ekorn.

Man finner også noen miljøbeskrivelser i boka. Det blir blant annet beskrevet hvordan håndballtreningen er og hvordan de bruker ballen og skyter mot mål. Ellers driver moren til Aurora en interiørblogg, så derfor får vi også vite hvordan dekoren hjemme er og hvordan huset ser ut. Beskrivelsene som vi får vite om det som skjer på treningene har en stor betydning for handlingen i og med at mye av det som skjer gir grunnlag for tankene og følelsene som Aurora får for treneren, Gaute. Ellers er det et par beskrivelser iforhold til årstidene og været ute (høstmørket, snøfnugg som daler ned)

Romanen er fortalt i en kronologisk rekkefølge og i en hendelse som faktisk skjer der og da, det er lite tilbakeblikk. I begynnelsen av romanen er det vår, så blir det vinter og deretter vår som betyr konfirmasjon for Aurora. Spenningskurven i boka vil jeg si er veldig god. Etter å ha lest en del sider forstår man at Aurora begynner å like Gaute, men hun tenker at hun ikke kan gjøre det. Men følelsene blir større og større noe som gjør at spenningen øker i og med at leseren vil vite hvordan det utvikler seg. Først er alt en dans på roser der Gaute flørter tilbake, men så sier han at han ikke kan holde på slik noe som gjør Aurora veldig lei seg. Det blir spennende og man vil lese videre for å få vite hvordan det ender med Aurora og Gaute. 

Avslutningen er åpen. Boka slutter med at Aurora og moren reiser på en jentetur til Praha, men før denne turen har det vært en rettssak som Aurora har måttet ta del i (uten å røpe for mye), men vi får ikke vite hvordan denne rettssaken ender, så det er usikkert hva som skjer videre.  

Måten romanen behandler temaet/emnet på synes jeg fungerer på en god måte. Boka handler jo om det å forelske seg i en person som ikke egner seg å forelske seg i. Jeg føler forfatteren får frem dette på en korrekt måte fordi jeg tror de som blir utsatt for en slik forelskelse ofte føler seg på en slik måte som Aurora føler seg. Aurora ser ikke faren i situasjonen og hun sier at Gaute er mannen i hennes liv og at hun elsker han og at forholdet kan fungere bra. Hun klarer ikke helt å innse hva et slikt forhold bærer med seg. Gaute er som nevnt gift og er faren til en venninne. Så jeg synes temaet blir framstilt på en god måte, men språket er av og til irriterende. 

Med tanke på favorittsitat, så synes jeg det er litt vanskelig å finne et sitat som jeg liker godt i en slik bok med et tema som tar opp forholdene som kan oppstå mellom trenere og folkene på laget. Men jeg synes det er mange gode person-og miljø beskrivelser som gjør handlingen lettere og forstå og gjør slik at man kan se for seg det som skjer, noe som er en god egenskap i en bok. Et eksempel på et sitat med gode beskrivelser er da Aurora er på kafé med bestevenninna, som ikke vet noe om Gaute. "... Vi sitter på kafé, dingler med beina på høye stoler og drikker kakao med krem. Jeg rødmer og merker at jeg har falt ut. At jeg har stirret rett ut i lufta og helt sikkert sett fjern ut..." Dette sitatet forteller mye om hvordan Aurora opplever det som skjer. 

Lille ekorn er en bok som er gjeldene i vår moderne tid. Dette ser vi på språket (som nevnt tidligere) og med at Aurora blant annet må sjekke Facebook før hun legger seg for å holde styr på hva som skjer med vennegjengen. Med tanke på handlingen, så er også den fra vår moderne tid. Moren til Aurora er skilt og har fått et nytt barn med sin nye kjæreste. Ellers er det nok flere personer i dagens samfunn som opplever det med å bli tiltrukket av eldre personer og føle seg verdifulle overfor disse (noe som vi ser igjen i ulike situasjoner som oppstår blant politiske parti). 

Mine tanker om boka er at det er en bra bok som tar opp et tema som i dagens samfunn kan være aktuelt. Boka er lettlest, men for min del synes jeg at alle disse slang ordene som hun tar i bruk kanskje er med på å ødelegge litt av boka, at det på en måte blir litt overdrevent. Ellers synes jeg boka er bra skrevet og forfatteren har klart å nå målet med å kommunisere med leserne og å skape spenning. 

                              


Kilder: Lille Ekorn av Linn T. Sunne, utgitt i 2012 av Gyldendal Norsk Forlag AS - Gyldendal Barn & Ungdom og skjema for anmeldelse av roman (utlevert materiale fra lærer). 

lørdag 19. januar 2013

Modernismens ismer

Under modernismens ismer finner vi flere retninger som har forskjellige betydninger. Vi finner blant annet impresjonisme. Impresjonismen har sitt opphav i Frankrike og var en retning innenfor kunsten på 1800-tallet. Denne ismen handler om kunst og det er nettopp her ifra ismen har fått det navnet som den har i dag. Claude Monets hadde et maleri som ble kalt impression og det er her navnet stammer ifra.

Innen litteraturen  fremstiller forfatterne sanseinntrykk. Et kjennetegn var at det ikke var klart hva en gjenstand var, men at det ble beskrevet gjennom sanseinntrykket til forfatteren. Forfatterne i denne tiden brukte ofte sammenligninger fra billedkunsten og framstiller sine sanseinntrykk på en nyansert måte. Stilen som man finner er preget av stikkord og en grammatikk som bryter med de tradisjonelle skrivereglene innenfor grammatikken. De gjør det litt mer friere og slik de selv mener er rett utifra det sanseinntrykket som står i fokuset hos impresjonistiske forfatterne. 


Med tanke på kunst var de impresjonistiske malerne imot de dominerende, og ikke minst strenge, reglene om hvordan kunst skulle føres. Likt med litteraturen var de opptatt av å gjøre noe annerledes og ikke følge de faste reglene. Malerne ville heller bruke blant annet tydelige penselstrøk, lyse og fine farger og ta utgangspunkt i de motivene man fant i hverdagslivet og som folk kjente seg igjen i. De ville også ha en kunst sett fra uvanlige vinkler og ikke ha de typiske definerte motivene som man fant ellers. Naturen sto også i sentrum og istedet for å sitte inne å male, ville de heller ut i naturen. 


Bildet er hentet fra mullegatenatelier

Her ser vi et typisk malerbilde innen for impresjonismen. Bildet er preget av tydelige penselstrøk og klare og fine farger med utgangspunkt i naturen.

En annen isme vi finner er symbolisme som kom på slutten av 1800-tallet. Kunsten i symbolismen er en reaksjon mot naturalismen og realismen, altså det naturlige og realistiske. Dette var en kunstretning der kunstnerne ønsket å fante inn og uttrykke den virkeligheten man finner i kunsten gjennom symbol.

Litteraturens oppgave var å utforske sammenhengen mellom sanseinntrykkene våre fra den ytre verden og mellom det man fant i den indre virkeligheten. Man skulle ikke dikte etter tradisjonelle regler, men ta i bruk en fri behandling av diktene, noe som virket nyskapende i og med at versformen ikke var preget av de typiske regler. Diktningen skulle treffe følelsene ved hjelp av symboler og en skulle utforske språkets muligheter. 

Malekunsten i symbolismen var en fortsettelse av den romantiske tradisjonen der mystikk ofte sto i sentrum. Malerne billedgjorde mytologi. De prøvde å skape spenning og stemning i maleriene som skulle føre tankene til en stillhet. Symbolene som ble tatt i bruk var ikke de typiske symbolene som alle kjente til, men mer personlige som ofte kunne ha flere betydninger. 

Ekspresjonisme betegner en uttrykksform og en kunstretning. Når man sier at et verk er ekspresjonistisk betyr det at verket uttrykker de indre følelsene til kunstneren. Disse følelsene kommer ofte fram gjennom en subjektiv fremstilling av hvordan verdenen er, egne reaksjoner på virkeligheten. Kjennetegn for uttrykket er at det er voldsomt, man finner en uro og det er nervøst. Tidligere skrev jeg om impresjonismen og man kan si at ekspresjonisme er en motsetning til impresjonismen. Dette er fordi at i ekspresjonismen vil et kunstverk ha mer vekt på tolkninger av en psykologisk natur og blir gjerne framstilt som "mørke". 

Bildet er hentet fra wikipedia
Her ser vi et typisk bilde fra ekspresjonismen der dramatikk og voldsomhet står i sentrum. Med tanke på farger er det typisk at fargene er sterke og rene. Fargene som ofte ble brukt er gul-rød og blå-grønn, noe som vi ser igjen i bilde til venstre. 








Innenfor litteraturen var de imot den naturalistiske og nyromantiske diktningen fordi de mente at de ga et usant bilde av hvordan verden egentlig var. De ville ha en dikting som uttrykte den indre oppfatningen og opplevelsen av verden. Dette skulle henge sammen med dikternes følelesmessige oppfatning av verden. Så ekspresjonismen handler i stor grad om å skrive om subjektive følelser der man ikke ser på verden som et harmonisk sted å være, men har fokus i hvordan det egentlig er. Temaene er angst og fremmedgjørelse som man ser godt igjen i Edward Munch sitt maleri, skrik, der personen gir uttrykk for en fremmedgjørelse og angstfølelse. 

Kubismen er en isme som var mer opptatt av form enn av følelser og følelesmessige inntrykk som oppsto i begynnelsen av 1900-tallet. Typisk for kubismen var at det var mer opptatt av hvordan en kunne forklare formene i naturen ved å bruke geometriske figurer (terninger, kjegler og lignende). De malte ikke et motiv fra en bestemt vinkel, men prøvde å se det ifra forskjellige steder, men på samme tid. Altså å presentere motivet på en helhetlig måte. Påvirket også skulpturen med tanke på de klare formene som var et typisk kjennetegn og med en klar oppbygging. 

Bildet er hentet fra wikipedia
Her ser vi et bilde av arkitekturen i kubismen. Og her ser dere hvordan geometrien spilte inn, et bilde sier mer en tusen ord. 

Funksjonalisme er en arkitektur i 1920-årene. Denne ismen har tatt en del inspirasjon i fra kubismen med tanke på de geometriske formene. Typisk for funksjonalisme er glass, stål, betong og aluminium. Arkitekturen skulle være "funky" og mer moderne. 
Bildet er hentet fra wikipedia
Her ser vi et bilde av et bygg fra funksjonalismen. Det vi ser er at huset ikke er bygget på en tradisjonell måte med tre og "fire vegger". Dette er mer "funky" og spiller på ulike former av betong. 

Designet var også preget av funksjonalismen. Og stolene var ofte laget av stål og fargene som ble tatt i bruk var ofte svart og hvitt som skulle være med på å forenkle møblene, men samtidig gjøre de funksjonelle. 

Pynt og dekor ble unødvendig og ble ikke sett på som et stort behov for å dekorere hjemmet. Begrunnelsen for det er med tanke på leken med betong og hvordan stilen blir endret i stedet for å ta i bruk de tradisjonelle trehusene. 





Futurisme er en italiensk kunstretning som la vekt på å dyrke det moderne. Kunsten skulle legge vekt på det moderne liv, typisk industri som trafikk og fabrikker, og skulle uttrykke en dynamisk rytme og kraft. For å kunne nå en kunst som dette måtte kunsten være fullkommen og frigjort fra reglene og logikken. Som sagt var menneskene i futurisme opptatt av å skildre fabrikksamfunnet og skrive om maskinene. Dette ble forsterket ved at de bygde på kubismen og beholdt den faste bildevirkningen.

Ved begynnelsen av 1900-årene skrev Filippo Tommaso Marinetti, en italiensk forfatter, et manifest som han kalte for det futuristiske manifest. Dette manifestet handlet om filosofien og kunsten bak en bevegelse med samme navn. I futurismen skulle teknologi, vold og fart være hovedtemaer for hvordan kunstnerne skulle uttrykke og vise frem sine verk. Industribyen skulle være et av hovedsymbolene på menneskene og teknologien skulle være foran naturen, de ville altså sette det moderne samfunnet i fokus.

I tillegg til futurismen innen kunsten, var det også futurisme innen litteraturen. Futurismen fikk betydning i Italia innen for den litterære retningen. Likt som i kunsten, skulle blant annet fart være et tema. Det man nå skulle satse på var fart, forandring og handling. Litteraturen skulle gi beskrivelser av de nye maskinene i industrien, altså lokomotivet, flyene og lignende.

Bildet er hentet fra Stephan
Her ser man blant annet et bilde som viser de typiske trekkene som sto sentralt i futurismen. Kunstneren viser en hund som er i bevegelse, en hund i fart, og skal prøve å få fram at hunden springer bortover gaten.







Dadaisme er en retning innen litteratur og kunst som oppsto spontant rundt 1915 etter futurismen, og påvirket forfattere og kunstnere ved første verdenskrig. Aktivitetene til dadaistene kom frem gjennom bilder, litteratur, design og teater og ofte inkluderte de demonstrasjoner og offentlige markeringer og med det grunnlaget kan man si at det handlet om det politiske.

Dadaismen oppsto som sagt spontant, men hovedgrunnen var at det skulle være en samfunnkritisk reaksjon mot det etablerte Frankrike, Sveits og Tyskland som var under den første verdenskrigen. Redselen man fant under denne tiden skulle være en inspirasjon for kunstnerne. Et slagord dadaistene hadde var "alt er kunst". Dette skulle bety at alt er kunst og at det ikke finnes et konkret svar på hva som skulle være skikkelig kunst.
Dette kan man se på de ulike bildene som ble lagt under perioden.
Eksempel:
Bildet er hentet fra larsewaage
Bildet er hentet fra tschamper


Surrealismen var en kunstretning som fant sin inspirasjon i det ubevisste og man skulle utforske drømmer om det ubevisste og muligheten for frigjøring. Psykoanalysen sto også i sentrum og man fant litteratur som Marx`s  klassekamp. Selve definisjonen av ordet, surrealisme, er at det skal være over realiteten. Bevegelsen søkte virkeligheten i menneskene og brukte inntrykk fra rus og drøm som en stor inspirasjonskilde. 

Kunsten skulle skape en følelse og en blanding av virkeligheten og drømmene, altså det ubevisste og det bevisste. Surrealistisk litteratur skulle gjøre et forsøk på å gi en bedre forståelse av hvordan verdenen egentlig er. Virkemidlene som ble tatt i bruk i diktningen var ubestemte og det tilfeldige, det skulle være frie vers. Så likt som i kunsten handlet litteraturen om det ubevisste.

Absurdisme tok for seg filosofi, litteratur og kunst der hovedtrekket var "at man aldri kan finne meningen med livet fordi menneskelivet i seg selv er meningsløst (absurd)". Absurd - her kommer navnet på perioden ifra. Virkemiddelet i absurdismen var altså å bruke absurde innslag.

Innen absurdisme finner i absurde teater som var en retning innen for moderne teater. Den absurde verden er en verden uten stor mening og der språket ikke fungerer primært som et kommunikasjonsmiddel. Den absurde dramatikken handler om et brudd med konvensjonene og fra det realistiske teateret. Forfatterne skaper ikke tradisjonelle personskildringer av personene som er med i stykket. De bygger heller ikke opp en sammenhengende handling som ved slutten får en løsning og problemene blir oppklart. Med det grunnlaget forstår man at det absurde teater går fra det radikale teateret med et fast mønster. Dette førte ofte til at publikum ble litt provosert (i og med at det faste mønsteret var borte), men at de faktisk begynte å tenke over den virkelige verden som de er en del av. 


Kilder: Powerpoint - modernismens ismer av Annika Tove Roalkvam, wikipedia (impresjonisme, symbolismeekspresjonisme, kubisme, funksjonalisme, futurisme, dadaisme, surrealisme, absurdisme), store norske leksikon (impresjonisme, symbolisme, ekspresjonisme, kubismefunksjonalismefuturisme  dadaisme, surrealisme, absurdisme

mandag 3. desember 2012

Åndenes makt og filmtekniske virkemiddel

(stikkordene for teksten er gjort i samarbeid med Marte)

Åndenes makt er et tv-program som i vår tid har blitt veldig populært. Serien handler om ulike familier/hus som opplever å ha ubudne gjester som de helst ville vært foruten. I forbindelse med  disse gjestene, kommer det en person med "overnaturlige evner" som gjør at hun kan fjerne disse åndene. Vi valgte å ta for oss sesong 2008 - episode 9. 

I serien er det brukt ulike filmtekniske virkemiddel for å påvirke seerne og for å skape bedre- og ikke minst skumlere effekt. I introen har de lagt på en skummel musikk for å gjøre alle kjent med at det er åndenes makt. I begynnelsen snakker også programlederen der han forteller om denne episodens innhold. Under dette er det blitt lagt på en dyster lyd i tillegg til forsiktig pianospilling. Alt dette er med på å prøve å gjøre serien skumlere, og det er nettopp dette som er målet. 

Bildet er hentet fra hest
Trykk her for å se klippet

Klipp: 22:18-23:00
I dette klippet går hun (hun som skal få bort de ubudne gjestene) inn i stallen og folder hendene samtidig som hun puster tungt og snakker om den energien hun føler. "Det er helt forferdelig" sier hun og når hun sier dette er det satt på en skummel spøkelses lyd som gjør at seerne blir mer opphengt i handlingen. Denne skumle lyden går hele tiden igjen når hun går rundt på gården og skal finne ut om ting. Med tanke på lyder har programmet lagt til en rekke lyder. Når hun beskriver en lyd legger de på en lyd som er likt beskrevet som den hun forteller om. Denne lyden kommer igjen og igjen, akkurat som spøkelsene. Dette skal være med på å beskrive situasjonen. 

Andre virkemiddel som er tatt i bruk er at hestene springer (siden de er på en heste gård), man hører tramp og ulike skrik. I introen (før programlederen begynner å snakke) ser man en jente som går gjennom en åker iført hvit kjole og man ser skog og en fullmåne. Dette skal være med å forsterke det overnaturlige preget som ligger over serien. Som nevnt tidligere forteller programlederen historien til gården og når programlederen henter hun dama som skal få bort åndene, sier han at hun ikke vet noe ting og deretter forteller hun alt hun får i hodet - noe som stemmer presist med det som nettopp er blitt fortalt. I denne episoden sier hun blant annet, når hun står på flyplassen, at hun får opp noen hester. 

Bildet er hentet fra side2
Trykk her for å se klippet

Klipp: 27:28-29:00
I dette klippet sier hun at det er en tung energi. Hun bruker mye kroppsspråk for å få frem det overnaturlige. Hun tar seg på hodet, ser fortvilet ut, har et forskrekket ansiktsuttrykk, puster veldig tungt og sier hva hun får opp. "blir veldig nummen i hele kroppen min" sier hun blant annet. 

Andre virkemiddel er at de filmer med mørkt lys uten å sette opp noe ekstra lys, dette gjør jo at det blir mørkere noe som er en effekt under begrepet "ånder". Når programlederen snakker, snakker han med en overdreven stemme for å få seerne til å bli mer knyttet til det som skjer og for at alt skal, som nevnt, virke skumlere. For å gjøre det hele mer realistisk og ekte, snakker programlederen helt på slutten med personer som vet mye om gården. Disse personene forteller historien til gården slik at det hele skal virke mer troverdig og at seerne skal tro at det er sant. På slutten har de lagt på en fin og glad musikk og det er en koselig stemning for å vise at de onde åndene har forsvunnet og at det nå er kun glede og harmoni på gården. 

Programlederen i åndenes makt
bildet er hentet fra kjendis 
Med tanke på effekter bruker de svart/hvitt farger når de viser tilbakeblikk og dette skal gjøre det mer spennende. Sier setninger som "Dyrene merker det godt, de er urolige" også viser de klipp der hestene går rundt i båsen og virker urolige. Dette skal forsterke det hele i og med at mange tror på de følelsene som dyrene viser og dermed virker det ekte. "Jeg får opp navnet Ola - en prestesønn" fortsetter hun. Og når hun skal få ut Ola, som er en vond ånd som rusler rundt på gården, står hun med hendene brettet ut og sier at han ikke må plage de mer. Deretter ser hun i taket og sier han må gi slipp. Samtidig gjør hun flere bevegelser med hendene for å få han til å dra. Som avslutning sier hun at nå vil alt bli bedre og at hestene kommer til å slutte å merke den ubehagelige følelsen. Etter harmonien forteller programlederen om hva som skal skje neste gang på åndenes makt og dette blir fortalt på en måte slik at man får lyst til å se neste gang også. 


Kilder: YouTube (episode 9 sesong 2008), tvnorge, wikipedia (om filmteknikk)