Under modernismens ismer finner vi flere retninger som har forskjellige betydninger. Vi finner blant annet
impresjonisme. Impresjonismen har sitt opphav i Frankrike og var en retning innenfor kunsten på 1800-tallet. Denne ismen handler om kunst og det er nettopp her ifra ismen har fått det navnet som den har i dag. Claude Monets hadde et maleri som ble kalt
impression og det er her navnet stammer ifra.
Innen litteraturen fremstiller forfatterne sanseinntrykk. Et kjennetegn var at det ikke var klart hva en gjenstand var, men at det ble beskrevet gjennom sanseinntrykket til forfatteren. Forfatterne i denne tiden brukte ofte sammenligninger fra billedkunsten og framstiller sine sanseinntrykk på en nyansert måte. Stilen som man finner er preget av stikkord og en grammatikk som bryter med de tradisjonelle skrivereglene innenfor grammatikken. De gjør det litt mer friere og slik de selv mener er rett utifra det sanseinntrykket som står i fokuset hos impresjonistiske forfatterne.
Med tanke på kunst var de impresjonistiske malerne imot de dominerende, og ikke minst strenge, reglene om hvordan kunst skulle føres. Likt med litteraturen var de opptatt av å gjøre noe annerledes og ikke følge de faste reglene. Malerne ville heller bruke blant annet tydelige penselstrøk, lyse og fine farger og ta utgangspunkt i de motivene man fant i hverdagslivet og som folk kjente seg igjen i. De ville også ha en kunst sett fra uvanlige vinkler og ikke ha de typiske definerte motivene som man fant ellers. Naturen sto også i sentrum og istedet for å sitte inne å male, ville de heller ut i naturen.
Her ser vi et typisk malerbilde innen for impresjonismen. Bildet er preget av tydelige penselstrøk og klare og fine farger med utgangspunkt i naturen.
En annen isme vi finner er symbolisme som kom på slutten av 1800-tallet. Kunsten i symbolismen er en reaksjon mot naturalismen og realismen, altså det naturlige og realistiske. Dette var en kunstretning der kunstnerne ønsket å fante inn og uttrykke den virkeligheten man finner i kunsten gjennom symbol.
Litteraturens oppgave var å utforske sammenhengen mellom sanseinntrykkene våre fra den ytre verden og mellom det man fant i den indre virkeligheten. Man skulle ikke dikte etter tradisjonelle regler, men ta i bruk en fri behandling av diktene, noe som virket nyskapende i og med at versformen ikke var preget av de typiske regler. Diktningen skulle treffe følelsene ved hjelp av symboler og en skulle utforske språkets muligheter.
Malekunsten i symbolismen var en fortsettelse av den romantiske tradisjonen der mystikk ofte sto i sentrum. Malerne billedgjorde mytologi. De prøvde å skape spenning og stemning i maleriene som skulle føre tankene til en stillhet. Symbolene som ble tatt i bruk var ikke de typiske symbolene som alle kjente til, men mer personlige som ofte kunne ha flere betydninger.
Ekspresjonisme betegner en uttrykksform og en kunstretning. Når man sier at et verk er ekspresjonistisk betyr det at verket uttrykker de indre følelsene til kunstneren. Disse følelsene kommer ofte fram gjennom en subjektiv fremstilling av hvordan verdenen er, egne reaksjoner på virkeligheten. Kjennetegn for uttrykket er at det er voldsomt, man finner en uro og det er nervøst. Tidligere skrev jeg om impresjonismen og man kan si at ekspresjonisme er en motsetning til impresjonismen. Dette er fordi at i ekspresjonismen vil et kunstverk ha mer vekt på tolkninger av en psykologisk natur og blir gjerne framstilt som "mørke".
Her ser vi et typisk bilde fra ekspresjonismen der dramatikk og voldsomhet står i sentrum. Med tanke på farger er det typisk at fargene er sterke og rene. Fargene som ofte ble brukt er gul-rød og blå-grønn, noe som vi ser igjen i bilde til venstre.
Innenfor litteraturen var de imot den naturalistiske og nyromantiske diktningen fordi de mente at de ga et usant bilde av hvordan verden egentlig var. De ville ha en dikting som uttrykte den indre oppfatningen og opplevelsen av verden. Dette skulle henge sammen med dikternes følelesmessige oppfatning av verden. Så ekspresjonismen handler i stor grad om å skrive om subjektive følelser der man ikke ser på verden som et harmonisk sted å være, men har fokus i hvordan det egentlig er. Temaene er angst og fremmedgjørelse som man ser godt igjen i Edward Munch sitt maleri, skrik, der personen gir uttrykk for en fremmedgjørelse og angstfølelse.
Kubismen er en isme som var mer opptatt av form enn av følelser og følelesmessige inntrykk som oppsto i begynnelsen av 1900-tallet. Typisk for kubismen var at det var mer opptatt av hvordan en kunne forklare formene i naturen ved å bruke geometriske figurer (terninger, kjegler og lignende). De malte ikke et motiv fra en bestemt vinkel, men prøvde å se det ifra forskjellige steder, men på samme tid. Altså å presentere motivet på en helhetlig måte. Påvirket også skulpturen med tanke på de klare formene som var et typisk kjennetegn og med en klar oppbygging.
Her ser vi et bilde av arkitekturen i kubismen. Og her ser dere hvordan geometrien spilte inn, et bilde sier mer en tusen ord.
Funksjonalisme er en arkitektur i 1920-årene. Denne ismen har tatt en del inspirasjon i fra kubismen med tanke på de geometriske formene. Typisk for funksjonalisme er glass, stål, betong og aluminium. Arkitekturen skulle være "funky" og mer moderne.
Her ser vi et bilde av et bygg fra funksjonalismen. Det vi ser er at huset ikke er bygget på en tradisjonell måte med tre og "fire vegger". Dette er mer "funky" og spiller på ulike former av betong.
Designet var også preget av funksjonalismen. Og stolene var ofte laget av stål og fargene som ble tatt i bruk var ofte svart og hvitt som skulle være med på å forenkle møblene, men samtidig gjøre de funksjonelle.
Pynt og dekor ble unødvendig og ble ikke sett på som et stort behov for å dekorere hjemmet. Begrunnelsen for det er med tanke på leken med betong og hvordan stilen blir endret i stedet for å ta i bruk de tradisjonelle trehusene.
Futurisme er en italiensk kunstretning som la vekt på å dyrke det moderne. Kunsten skulle legge vekt på det moderne liv, typisk industri som trafikk og fabrikker, og skulle uttrykke en dynamisk rytme og kraft. For å kunne nå en kunst som dette måtte kunsten være fullkommen og frigjort fra reglene og logikken. Som sagt var menneskene i futurisme opptatt av å skildre fabrikksamfunnet og skrive om maskinene. Dette ble forsterket ved at de bygde på kubismen og beholdt den faste bildevirkningen.
Ved begynnelsen av 1900-årene skrev Filippo Tommaso Marinetti, en italiensk forfatter, et manifest som han kalte for
det futuristiske manifest. Dette manifestet handlet om filosofien og kunsten bak en bevegelse med samme navn. I futurismen skulle teknologi, vold og fart være hovedtemaer for hvordan kunstnerne skulle uttrykke og vise frem sine verk. Industribyen skulle være et av hovedsymbolene på menneskene og teknologien skulle være foran naturen, de ville altså sette det moderne samfunnet i fokus.
I tillegg til futurismen innen kunsten, var det også futurisme innen litteraturen. Futurismen fikk betydning i Italia innen for den litterære retningen. Likt som i kunsten, skulle blant annet fart være et tema. Det man nå skulle satse på var fart, forandring og handling. Litteraturen skulle gi beskrivelser av de nye maskinene i industrien, altså lokomotivet, flyene og lignende.
Her ser man blant annet et bilde som viser de typiske trekkene som sto sentralt i futurismen. Kunstneren viser en hund som er i bevegelse, en hund i fart, og skal prøve å få fram at hunden springer bortover gaten.
Dadaisme er en retning innen litteratur og kunst som oppsto spontant rundt 1915 etter futurismen, og påvirket forfattere og kunstnere ved første verdenskrig. Aktivitetene til dadaistene kom frem gjennom bilder, litteratur, design og teater og ofte inkluderte de demonstrasjoner og offentlige markeringer og med det grunnlaget kan man si at det handlet om det politiske.
Dadaismen oppsto som sagt spontant, men hovedgrunnen var at det skulle være en samfunnkritisk reaksjon mot det etablerte Frankrike, Sveits og Tyskland som var under den første verdenskrigen. Redselen man fant under denne tiden skulle være en inspirasjon for kunstnerne. Et slagord dadaistene hadde var "alt er kunst". Dette skulle bety at alt er kunst og at det ikke finnes et konkret svar på hva som skulle være skikkelig kunst.
Dette kan man se på de ulike bildene som ble lagt under perioden.
Eksempel:
Surrealismen var en kunstretning som fant sin inspirasjon i det ubevisste og man skulle utforske drømmer om det ubevisste og muligheten for frigjøring. Psykoanalysen sto også i sentrum og man fant litteratur som Marx`s klassekamp. Selve definisjonen av ordet, surrealisme, er at det skal være over realiteten. Bevegelsen søkte virkeligheten i menneskene og brukte inntrykk fra rus og drøm som en stor inspirasjonskilde.
Kunsten skulle skape en følelse og en blanding av virkeligheten og drømmene, altså det ubevisste og det bevisste. Surrealistisk litteratur skulle gjøre et forsøk på å gi en bedre forståelse av hvordan verdenen egentlig er. Virkemidlene som ble tatt i bruk i diktningen var ubestemte og det tilfeldige, det skulle være frie vers. Så likt som i kunsten handlet litteraturen om det ubevisste.
Absurdisme tok for seg filosofi, litteratur og kunst der hovedtrekket var "at man aldri kan finne meningen med livet fordi menneskelivet i seg selv er meningsløst (absurd)". Absurd - her kommer navnet på perioden ifra. Virkemiddelet i absurdismen var altså å bruke absurde innslag.
Innen absurdisme finner i
absurde teater som var en retning innen for moderne teater. Den absurde verden er en verden uten stor mening og der språket ikke fungerer primært som et kommunikasjonsmiddel. Den absurde dramatikken handler om et brudd med konvensjonene og fra det realistiske teateret. Forfatterne skaper ikke tradisjonelle personskildringer av personene som er med i stykket. De bygger heller ikke opp en sammenhengende handling som ved slutten får en løsning og problemene blir oppklart. Med det grunnlaget forstår man at det absurde teater går fra det radikale teateret med et fast mønster. Dette førte ofte til at publikum ble litt provosert (i og med at det faste mønsteret var borte), men at de faktisk begynte å tenke over den virkelige verden som de er en del av.
Kilder: Powerpoint - modernismens ismer av Annika Tove Roalkvam, wikipedia (
impresjonisme,
symbolisme,
ekspresjonisme,
kubisme,
funksjonalisme,
futurisme,
dadaisme,
surrealisme,
absurdisme), store norske leksikon (
impresjonisme,
symbolisme,
ekspresjonisme,
kubisme,
funksjonalisme,
futurisme dadaisme,
surrealisme,
absurdisme)
