Bloggoppgave - uke 48

Fordommer

En fordom er en mening man skaper på forhånd uten å ha undersøkt saken. Det som påvirker det vi lager som fordommer, kan være oppdragelse og vaner. Det som er problemet er at man ikke kjenner til temaet godt nok, og med den bakgrunn så tror vi det vi hører av for eksempel media, stemmer om alle innen den kulturen. Fordommer setter mennesker inn i en bås, i det vi kan kalle en stereotypebås.  

Hypoteser kan knyttes opp til fordommer og stereotyper. Man har en tanke om noe, og uten å ha undersøkt det, legger man til rette for at det man tror kan stemme. Ut ifra egne erfaringer, vet jeg at mennesker rundt i Norge har visse hypoteser om vi som bor på Jæren, jærbuer. Flere tror at alle som bor her, bor på gård. Forsterkelse av dette, at vi kun kjører traktor, har flere hundre dyr og kun lever av det vi får fra vår egen gård. Dette er en hypotese som ikke stemmer, det er faktisk slik at gårdboere er blitt sterkt redusert de siste tiårene, og slik vil det fortsette. Vi kan derimot kjøre flotte biler, være redd for store griser og aldri ha melket en ku.

Bilde er fra driek på flickr.

En hypotese, som man også kan si er en fordom, handler om innvandrernes arrangerte- og tvangsekteskap. Mange tror at disse to fordommene er helt like, og at absolutt alle innvandrere følger dette for å ære familien. Dette er sterke hypoteser som flere nordmenn velger å tro, med tanke på at de kanskje ikke har funnet nok informasjon om det og tror det første de har hørt. Men disse to formene for ekteskap er helt forskjellige. Tvangsekteskap er ekteskap som handler om at den ene opplever en eller annen for tvang, men i arrangert ekteskap vil nok begge partene oppleve en tvang om at foreldrene mener at de skal gifte seg.

En annen hypotese kan kanskje være at man ikke tror at de gir motstand, men det er feil. Det er mange som ikke vil gifte seg med tvang, men ønsker å finne en de virkelig elsker. En viktig del av slike religioner med tvangsekteskap, handler om ære av familien, og flere er redde for å krenke disse verdiene. Det er de som respekterer og aksepterer dette, men også de som gir motstand og vil ønsker å være egosentriske, å sette seg selv i sentrum. Det er også sagt at flere norskpakistanere ønsker seg gift med en annen norskpakistaner, noe som ikke alltid er like lett med tanke på at flere av dem mangler trening i det og selv finne seg en kjæreste. Dette er jo noe som går på tvers av deres kultur, men noen velger allikevel å gå for det. 


(Kilde som er referert til arrangert ekteskap er en artikkel fra aftenposten, oppdatert 19. oktober, 2011.) 

Bloggoppgave - uke 46

Bildet er hentet fra blendmag

Taxi (NRK serie)

I NRKs serie Taxi framstiller de det norsk-pakistanske miljøet i Oslo. Etter å ha sitt første episode, sitter en igjen med noen tanker angående hvordan de fremstiller dette miljøet. Det som de legger vekt på, handler i hovedsak om kriminalitet og normer/regler angående ekteskap. 

Med tanke på ekteskap får vi kjennskaper til at flere pakistanere gifter seg arrangert, blant annet for og “ære” foreldrene og for å vise respekt. Søsteren til hovedpersonen, Javar, velger å gifte seg med en hun “elsker” (senere kommer det frem at hun egentlig er lesbisk, men gjorde det for foreldrenes skyld). Javar går ut ifra utgangspunktet om ekte kjærlighet, og er dermed sammen med en norsk kvinne der de viser gjensidig affeksjon. Dette er noe han ikke sier til foreldrene, for han er redd for deres reaksjon.

Noe av det som blir framstilt i Taxi, handler om kriminalitet, at de norsk-pakistanske er kriminelle. Dette refererer de til med blant annet å vise flere episoder der de framstilles som lovbrytere. Vi får se at de sloss på gatene når de er uenige i noe, altså at de gjør det de selv føler for, uansett om de da må bryte samfunnets normer, regler og verdier.

Andre kriminelle handlinger som kommer frem handler om skatten. I Norge betaler man ca.30 % skatt av det en tjener, altså så er Norge et land med skatteinnkreving. Det som Taxi viser, er at de norsk-pakistanske prøver å lure seg unna dette. Og da de får vite at andre mennesker begynner å få kjennskap til deres holdninger og handlinger angående skatt, får de naturligvis litt panikk med tanke på å bli tatt.   

Etter en episode med NRKs nye serie, tenker jeg at det norsk-pakistanske miljøet blir fremstilt negativt. De framstiller som sagt, som kriminelle personer som bare er ute etter uro. Dette kan føre til at mange lager seg visse stereotyper og fordommer mot taxi miljøet bestående av innvandrere. Dette mener jeg blir litt feil, for det finnes koselige og snille norsk-pakistanere i Norge, som absolutt ikke er ute etter bråk, men ofte tar folk alle “under en kam”.  

Andre som er uenige i Taxis framstilling, er taxisjåfør, Ehsan Ullah Munawar (30), fra Sandnes. Han sier gjennom en artikkel av Aftenbladet, at han ikke kjenner seg igjen i miljøet som beskrives. Det han sier er at det blir feil framstilt, før var det en del konflikter, men det har endret seg nå. Det at det også nesten blir sett på som en dødssynd å ha en norsk kjærest, er feil hevder Munawar. Han sier det det ikke er så uvanlig og problematisk som serier gir inntrykk av. (Kilde: http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Taxi-ikke-som-i-Stavanger-2896292.html )

Bloggoppgave - uke 44

Bok anbefaling - Saras nøkkel 

Saras nøkkel er en bok skrevet av den franske forfatteren, Tatiana de Rosnay, og ble utgitt i 2008. Boka er parallell delt og  deretter måneder. Puker og deretter måner.er helt overbevist om at hun straks vil være tilbake slik at hun kanlhandler om en ti år gammel jødisk jente, Sara, som gjemmer hennes yngre bror i et lite skap like før det franske politiet kommer for å arrestere Saras familie (1942). Hun låser skapdøren og legger nøkkelen ned i lommen, og er helt overbevist om at hun straks vil være tilbake slik at hun kan låse opp skapets dør igjen. Timene blir døgn, døgn blir til uker og deretter måneder. 

Bildet er hentet fra dagbladet

I Paris 2002, blir journalisten Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om de svarte dagene i Frankrikes historie. Hun undersøker saken grundig, og plutselig snubler hun over Saras familiehistorie. Hun føler kallet etter å skrive om dette, og under undersøkingen dukker det opp ulike ting som har mye å si både for artikkelen og journalistens historie.

Saras nøkkel er en gripende roman. Man får lærdom om både Frankrikes historie, kulturen i Frankrike og Paris og ulike normer, verdier og regler som man har på to tusen tallet og i forhold til Frankrike under 1942. Jeg anbefaler boka på det sterkeste, man får vite om tiden i 1943 utifra en liten jente som forteller. 

Bloggoppgave - uke 43

Hitler, Jesus og farfar – Lene Ask.

Hitler, Jesus og farfar, er skjønnlitteratur og går under kategorien tegneserie. Lesenivået er mest rettet til voksne, med tanke på historie, kultur, normer og verdier.

Boka handler om ei jente som er på jakt etter svar på livets store spørsmål. Det hele begynner med at hun drar til Tyskland for å finne mer ut av farfarens liv som soldat. Under reisen går handlingen over til hennes oppvekst, de verdiene og normene hun møter på.

I boka, Hitler, Jesus og farfar, støter vi på begrepet kultur. Her finner vi blant annet bedehuskulturen, altså kristendom. Barndommen til hovedpersonen har vært sterkt preget av bedehusmiljøet. Fra hun var liten, har deler av hverdagen gått til religiøse samlinger, men etter hvert blir hun lei av dette, og ønsker å finne en ny kultur. Da går hun ifra å være en uskyldig bedehusjente til en mer “tøffere” person med blant annet å ligge med flere gutter, under ungdomstiden finner hun og ut at hun vil bli kunstner.

Disse to kulturene har hver sine normer, verdier og regler. Et av temaene som bedehusmiljøene ofte legger vekt på er sex. Pastoren, Jeffery, sammenlikner det å ha sex med å åpne en fin gave. Om man ofte åpner gaven, blir innpakningen stygg. Denne regelen og normer er en del av hovedpersonen helt til hun endrer kultur.

En annen norm man finner i bedehusmiljøet hun var med i, er grenser, grenser som hva man har lov til å gjøre før ekteskapet. Her får vi kjennskap til ulike grenser som de satt seg, mest badedraktgrensen som gikk ut på at det området som badedrakten kunne dekke var forbudt før ekteskapet.

Med tanke på disse ulike kulturene, har vi store kontraster, kontraster mellom barndommen og ungdomslivet. Dette handler også om identitet, å finne seg selv.

En annen kultur vi møter i boka, er 2. verdenskrig, tysk historie og kultur. Farfaren var tysk soldat, men under krigen møtte han en norsk kvinne, farmoren til hovedpersonen. På denne tiden, ble det sett på som et stort svik mot samfunnet om en var sammen med en tysk soldat, det var en av de største måtene å svekke samfunnet på. Når kvinnene hadde vært i lag med en tysk soldat skulle de isoleres fra samfunnet, blant annet på hovedøya utenfor Oslo. De ble også kalt horer.  Dette handler også litt om enkelt personers valg i forhold til det resten av samfunnet, tørr man være seg selv? Hun (også andre kvinner) ble forelsket i tyskere, kanskje de så innsiden, at ikke alle tyskere var like? På de midterste bildene på side 18 i boka, kan man se at farmoren og noen andre turte å skille seg ut.   

En annen ting som var typisk under denne tider var at barn skulle sendes til Tyskland rett etter fødselen, til et hjem som var konstruert for å oppnå gode tyskere.  

Med tanke på disse normene og reglene, bruker forfatteren virkelige fakta for å bekrefte innholdet, for det som blir beskrevet her, var virkelige forhold på den tiden. Bruker også skikkelige bilder (blant annet et bilde av et hjem der barna skulle sendes), for å forsterke innholdet.

Andre virkemiddel som er tatt i bruk er kontraster (som nevnt tidligere med tanke på hovedpersonens liv), det blir brukt metafor; gaven som pastoren snakker om. Forfatteren bruker også en del symboler, blant annet hitlertegner når det er snakk om krigen, noe annet hun bruker under dette temaet er ordtak som man kjenner igjen ifra tiden, eksempel “Arbeit macht frei”. Et annet symbol finner vi når en av pastorene snakker om djevelen. Bilde i midten på side 24, viser en melkekartong med sluttallene 666, et tegn som tilhører djevelen.

Dette er som nevnt en historie som handler om livet til hovedpersonen. Når hun blir eldre, ønsker hun å finne mer ut av familien hemmelighet; den ukjente farfaren som var soldat. Her handler det om å lette etter svar på livets store spørsmål og å finne seg selv. Hovedpersonen er veldig opptatt av farfarens liv, men også den videre slekten.

Navnet på boka har mye å si for innholdet og historiens budskap, og vi får kjennskap til de ulike kulturene. Med tanke Hitler så går det ut på at farfaren var soldat og at hovedpersonen har et sterkt ønske om å finne mer ut av livet hans. Her kommer også farfaren inn, at det er informasjon om han hun ønsker å oppsøke. Jesus har hatt mye å si for hennes oppvekst og det som har formet barndommen hennes.

Tegningene som Lene Ask velger å bruke er enkle med streker, ikke noe avansert. Men med tanke på riktig fargebruk, gode tegninger og at hun tar med ekte fotografier, fungerer det utmerket, og Hitler, Jesus og farfar får et eget og personlig preg, det er lette, men detaljerte tegninger.

Måten Ask fremstiller bedehusmiljøet på er humoristisk, men og satt litt på spissen med tanke på hvordan hun fremstiller personene, normene og verdiene. Med tanke på min egen kultur og identitet, er jeg oppvokst og holder meg enda innen det kristne miljøet. Da jeg var liten gikk jeg på søndagskolen, men nå i dag går jeg på ungdomsforeningen på bedehuset. Så min overgang fra barndommen til ungdomslivet har ikke vært med store forskjeller slik som bokas hovedperson.

Min tanke på boka er at den inneholder mye bra, mest med tanke kjennskapen vi får til de ulike kulturene og historien vi får vite om Tyskland og forholdet under krigen. Det som jeg også likte var de ekte bildene forfatteren satte inn i tegneserien for å fremheve det hun ville si. Så alt i alt, har Ask gjort en god jobb og fått frem viktig fakta.

(Kilde: Hitler, Jesus og farfar - Lene Ask) 

Bloggoppgave - uke 38

Semiotikk - meg og mine interesser 

(Litt uklart bilde på grunn av størrelsen på blogg innleggene, men nederst i venstre hjørne står det:
"Good friends are like stars, you don`t always see them but you know they`re always there" 

Bloggoppgave - uke 38

Symbol

Først av alt; hva er symbol? Det kan være et tegn, en handling, en gjenstand eller noe annet som har en mening, med det mener jeg noe som representerer noe annet enn seg selv. Symbol er ofte synlige eller språklige bilder. Et symbol har en mening, og hva innholdet er, er noe vi har blitt enige om, men som også kan oppfattes ulikt fra person til person.
(Kilde: Wikipedia) 

Bildet er hentet fra picqero på flickr

For å forstå symbol og hvilke betydning det kan ha, kan det være lurt med noen eksempler. Og det første forslaget jeg vil komme med handler om det som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011. Etter denne tragedien var det flere mennesker som endret profilbildene sine på Facebook til et bilde av det norske flagg. Dette er et symbol på at vi står sammen og at vi er et sterkt demokrati som ingen kan ødelegge. Når folk endret profilbildet sitt var det ingen som begynte og lure på hvorfor det ble endret til landets flagg. Alle (så og si alle) visste om terrorangrepet, og flere hang seg på bølgen og tok norskeflagget på profilen. 

Bildet er hentet fra skeeterbess på flickr

Et annet kjent symbol som vi ofte møter i hverdagen er symbolet som forteller om resirkulering. Resirkulering menes å bruke materiale fra avfall som råstoff slik at vi kan produsere nye varer eller ressurser. Når vi resirkulerer hindrer man at avfallet hoper seg opp på en søppeldynge for og deretter blir brent. I stedet kan man bruke det på nytt.  Materialer som ofte blir resirkulert er glass, papir, drikkekartonger, plast osv. Når vi ser symbolet for resirkulering vet vi hva som menes og at vi skal sortere søppelet på riktig måte. Og noen andre symbol som kommer inn under dette temaet, er de symbolene som er befinner seg på søppeldunkene (ofte ute i byer, på togstasjonen osv.)  De viser hvor du skal kaste det forskjellige søppelet.

Bildet er hentet fra Ralf_H på flickr 

Vi benytter oss av trafikkskilt daglig, ofte flere ganger per dag. Disse skiltene er utrolig viktige for å få trafikken til å fungere. Hvert skilt består av visse tegn, for eksempel en trekant, en sirkel, noen streker, og ofte har disse symbolene visse farger for å forsterke innholdet. Alle skiltene har en betyding som de som kjører bil må forstå, og det er viktig at hver bilist vet hva symbolene betyr, slik at de ikke kjører utenfor eller noe annet dramatisk.

Bildet er hentet fra Mikkel Elbech på flickr 

Hvis du tar deg en spasertur rundt om i byen, vil du oppdage noen blåe skilt med en hvit buss på. Dette skiltet betyr bussholdeplass, noe som igjen betyr at hvis du vil benytte deg av dette fremkomstmiddelet, må du vente her. Folket i samfunnet har blitt enige om betydningen til dette skiltet, og dermed vet menneskene hva som foregår på de stedene.

Bildet er hentet fra NJL iquidations på flickr

Når vi først er inne på symboler man kan finne i byen, har jeg enda ett symbol som man får øye på når man for eksempel er på en restaurant. Her snakker jeg om “no-smoking” symbolet. Det består av en rød runding med et bilde av en røyk med en rød strek over, noe som menes at det er røyking forbudt. Det at de benytter seg av akkurat denne fargen, forsterker innholdet man finner i symbolet. For rød er en farge som lett blir registrert av øyet og vekker opp oppmerksomheten, og i dette tilfellet “forbud”. Dette er også et symbol som samfunnet har blitt enige om, og dermed vet folk meningen med det. Om du sitter inne på en restaurant med slike skilt på bordet så er det ikke greit at du ruller opp en røyk, for her er det ikke tillatt med røyking. 

Bloggoppgave - uke 37

Hva er ære?

Ære er et begrep som brukes av kulturer og mennesker, ofte om den åndelige verdien til individer, familier, grupper, samfunn osv.… Ofte kan man si at æren er knyttet til eiendom, status, stolthet, identitet, respekt, verdier, personegenskaper. Hvis en gjør noe bra, noe som folk liker og som du blir husket for, oppnår du en form for ære. Hvis du for eksempel har gjort noe positivt for samfunnet, noe som har stor betydning for nåtiden og gjerne fremtiden, blir du husket med en god ære.

Et eksempel er “Deg være ære” – en salme skrevet av Edmond Louis Budry (1885). Denne salmeteksten begynner med ordene “deg være ære, Herren over dødens makt!”. Det jeg tror og mener er noe av hovedpoenget i denne linjen, er at Gud har en utrolig stor ære. Man kan knytte det til at Gud er frihet, stolthet, noe samfunnet (i de fleste tilfeller; det kristne samfunn) lever opp til og strekker seg mot. I neste linje står det at døden skal være evig; altså at selv om man dør lever man videre i æren til Gud, man dør kanskje bort i fra jorden men man lever videre i himmelen sammen med Gud (kristen tolkning).

En annen definisjon av ære, er at det er noe alle samfunn har; alle samfunn har en form for ære. Hvis man tenker på norsk kultur, kan man finne flere eksempler på ære. Et eksempel er æresgrupper. Medlemmene av en slik gruppe bedømmer handlingene ut fra bestemte standere, som ofte er basert på ideer, identitet, stolthet.. Noe som jeg mener en kan ta opp her er profesjonelle idrettsutøvere (i mitt eksempel; grupper som er sammen om en type idrett og som ofrer så å si alt for dette). Kravene for denne æresgruppen er at de mestrer idretten, oppnår gode resultatet og oppnår stolthet, noe som igjen fører til at du vinner en type ære fra menneskene rundt. Men dersom et av medlemmene i en slik gruppe, bryter den såkalte standeren som gruppen har satt (oppnå de beste resultatene, satse alt, komme på alle treningene…), kan han risikere og miste sin ære og deretter stå i fare for å bli uthevet av gruppen.

Bildet er hentet fra flocuratolo på flickr

Hvis en ser bort fra dette med idrett, og heller tenker på noe annet som har blitt en viktig del (for mange) i dagens samfunn, nemlig karriere. Flere og flere (i dag; både kvinner og menn), ønsker å lykkes innen karriereyrket. De tar flere år på universitet og mange er ofte ikke ferdige med en utdanning før de runder 25. Etter en lang utdanning, finner de seg en god jobb, og jobber seg oppover og når de runder 50-60 har de steget i range og pengene tikker inn i takt med sekundene. Dette kan man forbinde med ære; personene som går gjennom en slik “prosess” får ofte stor respekt og status, og man får også en stolthet og identitet.  

I samfunnet har kvinner en utrolig stor ære, med tanke på fødsel (men mennene får og denne æren med tanke på at de har vært med på å lage barnet). Kvinnene går 9 måneder med et barn i magen. Går gjennom svangerskapskvalme, bekkenløsning, hormoner (som også mannen må takle) og mye mer. Og etter måneder, gjenstår det å få ut barnet i magen, noe som også er krevende og tungt. Men følelsen når du ligger med ditt eget barn i hendene, er ære. Foreldrene er stolte, de har fått en ny identitet og en ny verdi i livet.

Når man tenker på ære, kan man også forbinde det med helter. Et spørsmål; har man helter i Norge i dag? Eller er det noe som var for 100 år siden? Mitt svar på det er; Ja, vi har selvfølgelig en stor helt i Norges nåværende samfunn; Jens Stoltenberg. Grunnen til at jeg nevner han som helt er med tanke på det som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011. Å være statsminister i en slik situasjon er ikke lett. Hele Norge var i sjokk og var redde, men allikevel klarte Stoltenberg og holde tungen rett i munnen (selv om det var vanskelig), og klarte å håndtere situasjonen. Tidenes helt, spør du meg! 

(Kilde: offentlig person - google) 

(Kilde: snl)

Bloggoppgave - uke 36

Litt mer om tegn!

1) Det at meldinger kan sendes, men ikke meninger menes med at meldingen har ingen mening før noen, leseren, gir mening til tegnet.  Eksempel: Hvis en ser på trafikklysene og ser på rødt, så er det et tegn, et utrykk, som står for stopp og her er meningen at du skal stoppe.

2) Når man tenker på et utrykk, så er strekene på papiret et uttrykk som står for et innhold for noen. Men streker på papir, ord i løse luften, får ikke noe innhold før en person tilskriver det en mening. Semiotikk handler derfor om tegnene og deres mening og hvordan en mening oppstår og endres hos ulike mennesker.

Tegn i skolehverdagen kan være et nødutgang lys (lyser grønt, men gir ingen mening før vi har “blitt enige” om at det betyr at her er det en nødutgang), klokke (når skolen starter..)

Bildet er hentet fra think4d på flick.com

3) Ikon= Et ikon kan for eksempel være et kvinne- eller mannstegn på toalletdører. Det kan også være bilder og fotografier av noe (for eksempel noe religiøst).

Indeks= En indeks har en direkte forbindelse til objektet som det uttrykker gjennom en årsakssammenheng. Eksempel: Røyk er en indeks for ild.

Symbol= Et symbol er et vilkårlig tegn. Forbindelsen med objektet er en konvensjon. I ordet katt står bokstavene for noe annet enn det skriftbildet viser.

4) Mørke skyer på himmelen er en indeks for uvær. Årsaken til det er at mørke skyer på himmelen har en direkte forbindelse til været. 

Bloggoppgave - uke 35

Kulturfiltermodellen!


Avsender= En avsender er en som overfører et budskap til en eller flere mottakere.

Innkoding= Innkoding går ut på hva en person vil formidle til en annen. Det kan for eksempel være en ide eller en tanke. 

Bildet er hentet fra chris8800 på flickr.com

Tegn/melding= Tegn kan være verbalt; språk og lyd. Det kan også være et ikke-verbalt tegn; klær og kroppsspråk. Mottakeren må bruke sansene for å ta inn tegnene som blir sendt ifra senderen. 

Mottaker= En mottaker er en som tolker det avsenderen sier. Den må ta inn tegn og tolke det gjennom sitt eget kulturfilter.

Avkoding= En fortolkning av avsenderens budskap.

Støy= Forhindringer for å forstå det mottakeren sier.

Koder= Hvordan noe skal tolkes (for eksempel innen kultur; 666 – djevelens tegn).

Signal= Fast tegn med en fast betydning.

Symptom= Et tegn som er typisk for noe. For eksempel: Symptomer for vannkopper kan være at du får røde prikker på huden som klør.

Mening= At avsenderen har en tanke eller ide han ønsker å formidle til mottakeren. Det avsenderen ønsker at mottakeren skal motta.

Kanal= Meningen finnes bare i mennesker, ikke i kanalen. I kanalen mellom de to partene er det bare data. Det er menneskene som tilskriver meldingen mening.


(Kilde: ndla) 

·    


(

Bloggoppgave - uke 34

Det beskrivende kulturbegrep! 


1) Hva mener vi når vi sier at en kultur er etnosentrisk? 
Når vi sier at en kultur er etnosentrisk så er det en betegnelse på at personene i den folkegruppen de selv hører til, mener at det er den beste og mest betydningsfulle. De bedømmer det andre kulturformer mener/gjør (på en negativ måte) ut fra hvordan sin egen gruppes normer og regler. 
(Kilde: Store norske leksikon)


2) Hva er en subkultur?
En subkultur er en type kultur som er innenfor en annen kultur som er større. Subkulturer kan være annerledes seg ut med tanke på rase, kjønn osv... Trekkene som gjør at en subkultur skiller seg ut, kan for eksempel være med tanke på religion. For eksempel kan man si at den norske kirke er en subkultur av den norske kulturen. 
(Kilde: Wikipedia)  

Bildet er hentet fra momoyama på flickr.com

3) Hva er en motkultur?

En motkultur er en oppstått samfunnsbevegelse som er en motsetning til den rådene kulturen i samfunnet, for eksempel noen som mener noe annet enn det samfunnet ellers gjør. Et kjennetegn innen motkulturen kan være sterke politiske meninger. 
(Kilde: Wikipedia) 


4) Hvordan ville du oppleve det dersom noen vitenskapsmenn kom og sa at din kultur var underlegen og primitiv?
Hvis en vitenskapsmann hadde komt til meg og sagt at kulturen jeg var i var underlegen og primitiv, ville jeg opplevd det som en etnosentrisk holdning fra vedkommende. Mennesker er forskjellige, det er også kulturer. Man kan ikke se alt med "egne øyner" og mene at alt annet er galt. Man må ha kulturrelativisme og forstå at selv om en kultur mangler / har det og det, så kan den være like god som en annen med andre verdier.