Åndenes makt og filmtekniske virkemiddel

(stikkordene for teksten er gjort i samarbeid med Marte)

Åndenes makt er et tv-program som i vår tid har blitt veldig populært. Serien handler om ulike familier/hus som opplever å ha ubudne gjester som de helst ville vært foruten. I forbindelse med  disse gjestene, kommer det en person med "overnaturlige evner" som gjør at hun kan fjerne disse åndene. Vi valgte å ta for oss sesong 2008 - episode 9. 

I serien er det brukt ulike filmtekniske virkemiddel for å påvirke seerne og for å skape bedre- og ikke minst skumlere effekt. I introen har de lagt på en skummel musikk for å gjøre alle kjent med at det er åndenes makt. I begynnelsen snakker også programlederen der han forteller om denne episodens innhold. Under dette er det blitt lagt på en dyster lyd i tillegg til forsiktig pianospilling. Alt dette er med på å prøve å gjøre serien skumlere, og det er nettopp dette som er målet. 

Bildet er hentet fra hest
Trykk her for å se klippet

Klipp: 22:18-23:00

I dette klippet går hun (hun som skal få bort de ubudne gjestene) inn i stallen og folder hendene samtidig som hun puster tungt og snakker om den energien hun føler. "Det er helt forferdelig" sier hun og når hun sier dette er det satt på en skummel spøkelses lyd som gjør at seerne blir mer opphengt i handlingen. Denne skumle lyden går hele tiden igjen når hun går rundt på gården og skal finne ut om ting. Med tanke på lyder har programmet lagt til en rekke lyder. Når hun beskriver en lyd legger de på en lyd som er likt beskrevet som den hun forteller om. Denne lyden kommer igjen og igjen, akkurat som spøkelsene. Dette skal være med på å beskrive situasjonen. 

Andre virkemiddel som er tatt i bruk er at hestene springer (siden de er på en heste gård), man hører tramp og ulike skrik. I introen (før programlederen begynner å snakke) ser man en jente som går gjennom en åker iført hvit kjole og man ser skog og en fullmåne. Dette skal være med å forsterke det overnaturlige preget som ligger over serien. Som nevnt tidligere forteller programlederen historien til gården og når programlederen henter hun dama som skal få bort åndene, sier han at hun ikke vet noe ting og deretter forteller hun alt hun får i hodet - noe som stemmer presist med det som nettopp er blitt fortalt. I denne episoden sier hun blant annet, når hun står på flyplassen, at hun får opp noen hester. 

Bildet er hentet fra side2
Trykk her for å se klippet

Klipp: 27:28-29:00

I dette klippet sier hun at det er en tung energi. Hun bruker mye kroppsspråk for å få frem det overnaturlige. Hun tar seg på hodet, ser fortvilet ut, har et forskrekket ansiktsuttrykk, puster veldig tungt og sier hva hun får opp. "blir veldig nummen i hele kroppen min" sier hun blant annet. 

Andre virkemiddel er at de filmer med mørkt lys uten å sette opp noe ekstra lys, dette gjør jo at det blir mørkere noe som er en effekt under begrepet "ånder". Når programlederen snakker, snakker han med en overdreven stemme for å få seerne til å bli mer knyttet til det som skjer og for at alt skal, som nevnt, virke skumlere. For å gjøre det hele mer realistisk og ekte, snakker programlederen helt på slutten med personer som vet mye om gården. Disse personene forteller historien til gården slik at det hele skal virke mer troverdig og at seerne skal tro at det er sant. På slutten har de lagt på en fin og glad musikk og det er en koselig stemning for å vise at de onde åndene har forsvunnet og at det nå er kun glede og harmoni på gården. 

Programlederen i åndenes makt
bildet er hentet fra kjendis 

Med tanke på effekter bruker de svart/hvitt farger når de viser tilbakeblikk og dette skal gjøre det mer spennende. Sier setninger som "Dyrene merker det godt, de er urolige" også viser de klipp der hestene går rundt i båsen og virker urolige. Dette skal forsterke det hele i og med at mange tror på de følelsene som dyrene viser og dermed virker det ekte. "Jeg får opp navnet Ola - en prestesønn" fortsetter hun. Og når hun skal få ut Ola, som er en vond ånd som rusler rundt på gården, står hun med hendene brettet ut og sier at han ikke må plage de mer. Deretter ser hun i taket og sier han må gi slipp. Samtidig gjør hun flere bevegelser med hendene for å få han til å dra. Som avslutning sier hun at nå vil alt bli bedre og at hestene kommer til å slutte å merke den ubehagelige følelsen. Etter harmonien forteller programlederen om hva som skal skje neste gang på åndenes makt og dette blir fortalt på en måte slik at man får lyst til å se neste gang også. 

Kilder: YouTube (episode 9 sesong 2008), tvnorge, wikipedia (om filmteknikk) 

Kafesamtalen

(Gruppearbeid sammen med Marte) 
Mezzanin

Vi valgte å ta for oss kafebaren Mezzanin på Bryne. Grunnen til at vi valgte akkurat denne plassen var fordi det er en kafe vi selv går på, men vi tenker aldri over hvilke folk som går der, hvilke bæreposer de har med seg og hva de snakker om. Derfor tenkte vi det kunne være spennende og analysere et objekt som vi selv har tatt del i tidligere.

Bildet er hentet fra m44

 Før vi satte i gang med oberservingen av forsøksfeltet, tenkte vi gjennom de tankene og fordommene vi hadde om stedet. Vi trodde i utgangspunktet at det var en typisk venninnekafe og at personene som gikk der var veldig finslig- og elegant kledd. Vi tenkte at det var upersonlige samtaler der folk ikke snakker om private ting. Vi tenkte også at det var en typisk møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, at de treffer hverandre på Mezzanin for å slå av en prat.

Ut ifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, ville vi bruke en hypotetisk deduktiv metode og finne ut en problemstilling. Vi valgte å gå ut ifra problemstillingen ”Er Mezzanin en kafe for den elegante samfunnsgruppa?” Det vil si at vi tror at de som går på Mezzanin er mer av den elegante typen med tanke på klær osv… Vi trodde også at det var mye upersonlige samtaler og at folket snakket om været, hva de har handlet osv.. Altså at de ikke snakker om familie, diskuterer politikk eller snakker om store kulturelle begivenheter.

Når vi observerte Mezzanin gjorde vi det på en kulturrelativistisk måte der vi går ut ifra at alle kulturer er like gode, altså at vi ikke skulle observere og snakke om Mezzanin ut ifra det vi selv mente var det rette. Vi skulle ikke la vår holdning og våre tanker påvirke det vi skulle finne ut på forsøksfeltet.

Når vi observerte forsøksfeltet samlet vi inn dato om sosial klasse, kulturell kapital og den sosiale omgangsformen, som også sier noe om Habitus. Og først kan vi begynne å fortelle om det vi fant ut om den sosiale klassen.

Med tanke på alder var alderen ganske spredt. Det var alt i fra ungdommer i 15-20 års alderen til litt eldre mennesker i 40års alderen, så vi vil ikke si at det er noen spesiell aldersgruppe for de som går på Mezzanin. Men det vi fant ut, var at de som gikk i lag var samme alder. Det var for eksempel to venninner i 20 års alderen som gikk og to eldre kvinner som gikk sammen.  Vi fant også ut at det er en typisk venninne plass de treffes. Ut ifra kjønn var det flest kvinner som gikk. Av og til er det en mann som leser avisen eller jobber på pcen, men i stor grad er det kvinner som sitter på kafeen.  Dette forsterker tankene vi hadde på forhånd om at det var en typisk venninneplass, og det fant vi ut at stemmer.

Klesstilen vil vi si er litt finere enn normalt. De er fint stelt, de kommer ikke med en dult i håret og at det ser ut som de nettopp har stått opp, men de bruker litt tid på badet. I tillegg var også klærne fine. Mange hadde tights eller en fin bukse med en fin topp, og de fleste hadde kåper. Det var altså en veldig gjennomtenkt stil, du ser de har tenkt gjennom hva de skal ha på seg, de har ikke bare tatt det som låg fremst i skapet. Som sagt var ikke håret i en typisk dult, men man ser at de har gredd håret og gjort noe med det. Det vi også la merke til som vi synes var litt spennende, var at mange legger mobilene og pengetaskene på bordet i stedet for i vesken. Men det som var, var at så å si alle som la mobilen på bordet hadde Iphone. Og det kan jo fortelle litt om den maktposisjonen som de ønsker å få, at det skal være status å ha en Iphone, og ikke minst vise at du har penger nok til det. Dette kan man også tenke om de som legger pengetaskene på bordet, at det skal vise at man har nok penger og at man har en pengetaske full av kort og kontanter.

Det som vi også la merke til som var litt spesielt var når de kom med veskene sine, la de alltid veskene på stolen som var ledige, istedenfor på gulvet. Dette kan minne litt om at de er ganske reserverte og at de ikke vil at ukjente skal komme og sette seg der, så de viser liksom til at den stolen er opptatt. Men veskene de hadde var ganske nøytrale, det var ikke noe gucci og prada vesker. Derfor kan det også være at de velger å gjemme vesken sin litt vekk med å legge den ned på stolen, og heller få folk til å fokusere på iphonen sin og kanskje en litt dyr pengetaske.

Mange av de som kom på kafeen hadde med seg handleposer.  De fleste hadde poser ifra hm og andre typiske klesbutikker. Vi la også merke til at det kom to venninner med hendene fulle av poser fra Christiania glassmagasin. De hadde to store poser hver som vi kunne se var stappet med ulike gjenstander fra butikken. Dette tenker vi kan vise litt tilbake til den maktposisjoner folk ønsker å få. Det viser at en har penger og at en har vært og handlet når man kommer med hendene fulle med poser, i tillegg vet de fleste at Christiania glassmagasin ikke har typiske ”nille priser”. Så uansett hvor mye de har handlet på butikkene, drar de posene med seg. Men dette gjelder ikke når de har handlet matvarer på obsen, da går de ut i bilen og kommer tilbake.  Det vi tenkte om dette var at folk sikker tenker at så å si alle handler mat, så det er ikke en handel som gir posisjon.

Ut ifra det vi har funnet ut om den sosiale klassen tenker vi at de fleste ønsker å tilhøre en litt over middel sosialklasse, at de ønsker å framstå som litt mer elegante enn de andre. Dette viser jo til problemstillingen vi hadde, der vi tenkte at Mezzanin er en typisk kafe for den elegante samfunnsgruppa.

Når vi kom satt vi oss ned på et bord som var foran et annet bord der det satt to damer. Vi satt slik at vi kunne høre og observere andre, men også de to damene. De første damene vi hørte på hadde en veldig upersonlig samtale. De snakket om været og bergangsklær og hun ene spurte hun andre om anbefaling til ullklær, så vi fant ut at det dreiet seg om en skitur den ene familien skulle reise på. De andre personene vi observerte, snakket om mer personlige ting. Der gikk det i helse og sykdom, som for eksempel at de spør venninna si om hun har hørt at den og den personen har vert/ligger på sykehuset og/eller fått den og den sykdommen, så det viser at de er ganske forvetne og ønsker å ha mest mulig informasjon om andre.

Ellers gikk det i personlige relasjoner som familieliv og hvordan det går med familien, og litt i frisør og trening. De snakker også mye om ferieturer og spør om anbefalinger til turer, men det som er, er at mange av de reiser ikke, de bare skryter seg litt opp og snakker om det for å vise status og at de har penger nok til å reise.

Så ut ifra dette, fant vi ut at det som gir status å snakke om, altså den kulturelle kapitalen, er personlige relasjoner og ferieturen til eksotiske strøk fremfor økonomi. Det blir ikke fokusert på politiske emner, og det er ikke en kafe der du sitter og skal overbevise motparten at hun/han skal stemme på det og det partiet. De snakker heller ikke om økonomi og investering og typiske økonomispørsmål som aksje og børs og slikt.

Etter å ha observert den sosiale klassen og den kulturelle kapitalen, så vi på den sosiale omgangsformen. Der la vi merke til at de fleste kommer sammen inn på Mezzanin, så de har nok truffet hverandre med hovedinngangen eller på parkeringsplassen. Hvis de ikke kom sammen, mottok de hverandre med en veldig varm klem og smilte veldig. De signaliserte at det var lenge siden de hadde truffet hverandre. Når de skulle gå på slutten ga de hverandre også en klem og sa at det hadde vert koselig og at det ikke må være så lenge til neste gang, altså en varm og god avslutning på kafesamtalen.

Det var ikke en slakk stil vi så når vi var der. De sitter fint med føttene i kryss og har en veldig fin holdning og oppførsel. De henger jakkene på stolen og veskene og de små posene ligger som sakt i stolen ved siden av.

Det er også en veldig rolig kafe.  De er ikke noe skriking og herjing og vi la merke til at ungene som er med der, er rolige unger som bare ligger i vogna- de skriker og griner ikke, sånn som for eksempel på obsen eller kjøkkenet. Ungene har heller ikke ketchup og mat på hele seg, de er veldig renslige og har fine klær på seg, sånn så mødrene.  Dette viser litt tilbake til det vi tenkte i begynnelsen, med den elegante stilen.

Miljøet på kafeen er også veldig koselig og fint. Det er en veldig fin peis der som står inni veggen, og det er også en liten kunstutstilling med noen flotte maleri som henger på veggen.

Det er ikke hierki, der en leder snakker mer enn de andre i gruppa. Det er en veldig flat struktur, der alle tar like mye del i samtalen og de lar hverandre snakke ferdig, så det er en veldig gjensidig samtale.

Med tanke på habitus, som forteller hvordan de vil presentere seg selv, og hva gruppene synes er bra, så går det veldig mye på den formelle og elegante stilen. De fleste som går der bidrar til og forsterke det preget at det skal være en fin kafe, og ikke noe slaske kafe der du bare henger for å henge. Det merker vi også på maten og kakene som blir servert og på serviset som det blir servert på. Kakene er store og veldig fint lagt til, og det ser ut som de har brukt veldig mye tid på å lage de.

Så utfra den habitusen så fellesskapet skaper, går det inn på den individuelle og at de lar seg påvirke av habitusen på Mezzanin, som sakt er en veldig fin og elegant stil.

Det vi også tenkte litt på ut ifra det vi har snakt om når det gjelder den kulturelle kapitalen, føler vi at Mezzanin er en kafe som spiller veldig mye på patos. Folk snakker om ting som angår dem, om følelser som personlige relasjoner. Det er som sagt ikke om å gjøre å argumentere for å få andre til å endre meninger innen politiske spørsmål. Så derfor tenkte vi at det er en kafe som bygger på at de besøkende går ut ifra følelsene.

Med tanke på problemstillingen vi gikk ut ifra, som var om Mezzanin er en kafe for den elegante samfunnsgruppa, så fant vi ut at det stemmer nok så bra. Begrunnelsen for det, er det vi har snakket om med tanke på blant annet klesstilen som er veldig elegant og gjennomtenkt. Det er heller ikke noen unger som skriker og selve stilen på kaféen er fin og høytidelig. Ut ifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, var det noen som stemte og noen som ikke stemte like godt. Det at vi trodde at det var en typisk venninnekafe stemte veldig godt og at de gikk finslig kledd. Men vi tenkte også at samtalene var upersonlige, men dette var noe som ikke stemte i så stor grad. Det var noen som snakket om ting bare for å ha noe og snakke om, men de aller fleste snakker om personlige ting som de ville ha snakket om hjemme. Den siste tanken vi hadde var at Mezzanin er en møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, stemmer også. Vi føler at i stedet for å invitere personer som en ikke har sett på en stund hjem til seg selv, tar de heller i bruk en kafe for å slå av en prat.

Selv synes vi at det har vært et spennende område å undersøke og analysere i og med at vi selv har vært der en del ganger der vi ikke tenker over den sosiale klassen og habitusen. Så å undersøke Mezzanin uten å ta utgangspunkt i våre egne holdninger, har vært spennende. Så vi ble egentlig ganske overasket over holdningene til de som går der med tanke på den maktposisjonen de fleste ønsker å oppnå med som sagt å legge Iphonen og pengetaskene på bordet. Som avslutning vil vi si at det har vært en kjekk oppgave å undersøke en kafesamtale. 

Kilder: utlevert materiale om sosialantropologi og retorikk. 

Retorikk i ukeblad - selvvalgt fordypning

Jeg valgte å ta for meg ukebladet "Bedre helse" 2012. Grunnen til at jeg valgte dette ukebladet er fordi det er et blad som jeg vet spiller mye på retorikken for å fange leserne, derfor tenkte jeg at det var spennende å se hvilke tråer de trekker i for å få leserne med seg og hvordan de klarer å overbevise oss. 

Bildet er hentet fra bladkongen

Målgruppen for ukebladet er ungdommer/voksne som er opptatt av å få en bedre helse og en bedre livsstil. Sammenlignet med andre ukeblad, som skriver om trening og kosthold som for eksempel "Shape up", er "bedre helse" bygget opp på en helt annet måte. Dette bladet er lagt for å få folk til å legge om uvanene sine og prøve å få dem til å trene et par ganger i uken og spise sunt og spare sjokoladen til helgen. "Shape up" retter seg til de menneskene som allerede trener mye og spiser sunt, altså et blad som heller fokuserer på om du gjør treningøvelsene på riktig måte. Ut ifra denne sammenligningen vil jeg si at hovedbudskapet i bedre helse er vegen til en bedre helse og et sunnere liv. 

Fremsiden av et ukeblad er kanskje noe av det viktigste med hele bladet, for dette er det første leserne ser og det er fremsiden som ofte avgjør om noen kjøper bladet eller ikke. Fremsiden av "bedre helse" består av mange farger og fengende overskrifter som «derfor blir du slank om våren», «alt om sukker», «spis deg frisk, sunn og sterk» osv... Dette gjør at folk blir interessert i bladet og ønsker å vite nøkkelen til mindre sukker og hvorfor en blir slank om våren. 

Typiske artikler i bladet er artikler der de skriver om ulike tips om hva du kan gjøre for å få et bedre kosthold og "enkle grep" du kan gjøre for å øke forbrenningen og få mer ut av 30 minutters gåtur. De skriver for eksempel at hvis du bruker de og de grepene under ukens spasertur vil turen ha samme effekt som en joggetur på 20 minutter. Dette er noe som påvirker menneskene i veldig stor grad i og med at de ønsker å begynne å trene et par ganger i uken, men kanskje ikke er så glade i å jogge/bli svett. 

Til de fleste artiklene bruker de store bilder bestående av lyse farger der en kvinne for eksempel sykler og har sykkelkurven fulle med blomster og sunn mat. I tillegg til dette smiler hun et bredt smil og prøver å virke som en naturlig kvinne samtidig som hun skal overbevise leserne om at endringer i kostholdet og litt mer mosjon er vegen til en blomstrende hverdag. De prøver å treffe leserne og målet er å få de påvirket og at de har et ønske om å oppnå det samme som kvinnen på sykkelen. Til disse bildene er ikke fargebruken tilfeldig. Lyse og ofte sterke farger er tatt i bruk. I stedet for å ha på seg en svart jakke, har personene på bildet på seg en fin og fargerik jakke som fanger blikket til leserne. Disse bildene forteller mye om denotasjon og konnotasjon. På bildet ser vi en glad og vakker kvinne som sitter på sykkelen sin med frukt i kurven. Hvis vi ser nærmere på bildet, forteller det at en blir gladere av å spise frukt og det referer til "5 om dagen" som hjelper på hjerte og helse. 

Artiklene bygges opp med hint ifra spenningskurven vi kjenner fra novellene. I begynnelsen bruker de velvalgte setninger som gjør at en må lese videre. Etter å ha lest artiklene sitter man igjen med ettertanker, og det er nettopp dette bladet vil oppnå at vi skal sitte igjen med ettertanker og kanskje prøve ut de samme tingene som personene i artikkelen har gjort. Eksempel på slike artikler kan være en kvinne som forteller at hun har gått ned 5-10 kg av å endre kostholdet og holde sukkeret og sjokoladen kun til lørdagskveld. Da viser de ofte bilder av hvordan hun så ut før og hvordan hun har blitt etter å ha kuttet ut på søtsakene i ukedagene. I slike tilfeller bygger de mye på etos og patos, og går inn for å virkelig treffe leserne og få dem på samme tanke. 

Argumentene er fra den virkelige verden og de intervjuer noen som har hatt det dårlig i livet, men at livet nå har blitt mye bedre etter de følgte ekspertenes råd om sunt kosthold og to gåturer i uken, altså at livet har blitt mye bedre og lettere ved hjelp av sunn mat. De bruker altså personlige erfaringer som folket forteller for å treffe leserne mer og tar i bruk etos og patos. Men det som er, og som jeg føler at bladet benytter seg av, er indirekte argumenter. I stedet for å argumentere direkte om at overvektige kvinner må slanke seg for å følge "samfunnets krav om skjønnhet", bruker de indre argument som at litt mer salat ved middagen og null sjokolade i ukedagene gjør at kroppen din har det mye bedre og at du får et bedre liv. 

Ved siden av artiklene finner vi reklame. For eksempel så handlet en artikkel om yoga og de fortalte hvordan du kan utføre enkle yogaøvelser på soverommet og hvilken effekt disse hadde på deg. På slutten av denne artikkelen reklamerte de for et yogakurs i Oslo som skulle være et veldig ideelt kurs for de som ønsker å få bedre helse ved hjelp av yoga. De reklamerer også for naturlige skjønnhetsprodukt som ulike ansikts kremer, såper og lignende. Her kommer det indirekte argumentasjonen tilbake, at vi må bruke ulike produkt for å se fine ut. De reklamerer også for ulike varer fra butikker som nille. Og det synes jeg egentlig er ganske bra fordi at nille ikke er den dyreste butikken og er en butikk som mange har råd til å handle i og derfor treffer de flere mennesker. Hadde de reklamert fra en veldig dyr interiørbutikk hadde de nok ikke truffet så mange lesere, for de som er interesserte i dyr interiør kjøper magasiner som tar for seg det emnet. De spiller også mye på tekster som begynner med "visse du at?" og "slik får du i deg mer fisk" for å påvirke leserne og for å virke troverdig. 

Språket i ukebladet er veldig enkelt og de bruker en såkalt lavstil. De tar ikke i bruk avanserte "treningsord", men ord som alle kan forstå. Jeg føler også at de bruker en del manipulasjon og prøver å printe inn i hodet på leserne, at vegen til et godt liv er å spise sunnere. Personene som er med i ukebladet skal prøve å fremstå som naturlige, men de skal også virke overbevisende på en indirekte måte slik at de når målet sitt som er overbevisning. 

Ut ifra den retoriske analysen jeg har tatt for meg om dette ukebladet, ser jeg at "bedre helse" er et ukeblad som skal virke veldig naturlig og ekte, men at det samtidig må overbevise leserne for å få dem til å tenke de samme tankene. De bruker mye indirekte argumentasjon for å virke naturlige og for å ikke virke som et blad som sier at "du må være slank for å være fin". 

Kilder: ndla, wikipedia

·     

Retorikk i ukeblad - litteraturfestivalen "Arr"

Agnes Ravatn er en norsk forfatter som blant annet har skrevet og kritisert ulike ukeblader. I 2011 debuterte hun med "Folkesnad", en samling av ulike essay som handler om norske ukeblad og magasiner. Hun har også gitt ut en bok som heter "uke 53" og beskrivelsen om boken er som følge: " Den fråskilde lektoren Georg Ulveset har gjort mange gale val i livet. No er det jul og han ønskjer ein ny sjanse. Det skal vise seg at sluten på dette året byr på fleire endringar enn han kunne sjå for seg. Dette er debutboka til forfattaren" (adlibris).
Her setter hun dette med at ukeblad har blitt så populært litt på spissen med blant annet å kalle boka for uke 53 (finnes kun 52 uker i året). Det at hun kritiserer ukebladene vil jeg komme tilbake til senere. 

Agnes Ravatn.
Bildet er henter fra framtida

I høst var vi på litteraturaften i Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen "Arr". Denne kvelden hørte vi på Agnes Ravatn snakke om retorikk i ukeblad med fokus på sjangeren "intime betroelser" og "mitt liv". Min opplevelse, beskrevet med tre ord, av denne litteraturaftenen gjennom et sosialantropologisk perspektiv var at det var nytt, spennende og litt ukjent. Da vi kom møtte vi på flere mennesker og disse menneskene var nok så annerledes ifra det jeg er vant med å se. En kunne se på klesstilen at de var interesserte i kultur. Noen hadde fargerike klær (kjoler, topper og lignende) og hadde typiske "kulturinteresserte briller" om en kan kalle det for det (briller som er litt annerledes fra vanlige briller, som skiller seg ut), altså så så vi på klesstilen at dette var mennesker som hadde stor interesse for kulturlivet. I tillegg til dette følte jeg meg nok så ung da jeg var på litteraturaften. De fleste personene som tok del i samlingen var over 40 år og flere var rundt 60 år. Jeg har aldri vært på en kulturaften før, så derfor opplevde jeg dette som en ny opplevelse som jeg ikke hadde tatt del i før. Men samtidig som det var nytt var det også spennende å være der. Som jeg nevnte i stad var personene ukjente i fra det jeg selv er vant med, men det var dette som var spennende. Det var spennende å se hvordan andre mennesker lever i deres kultur (som i dette tilfelle var en gruppe som hadde stor interesse for kultur). 

Etter å ha observert menneskene, som i størst grad besto av kvinner, så vi flere og flere som kom inn med et vinglass i hånden. Først tenkte jeg at det bare var noen som ville ha litt ekstra hygge i hverdagen og derfor valgte å kjøpe seg et glass vin, men etter hvert forsto jeg at dette var en normal og vanlig handling blant menneskene som deltok. Rett før Ravatn satte i gang med foredraget, satt ca. 90 % av gruppen med et vinglass. Dette var noe jeg ikke hadde tenkt over på forhånd og noe som jeg ikke hadde sett foran meg, så jeg synes det var spennende å se hvordan gruppa følgte opp den habitusen som var i gruppen (gruppen for kulturinteresserte).

Agnes Ravatn presentere, som nevnt tidligere, ukeblad med tanke på intime betroelser og mitt liv. Personlig synes jeg at det var spennende og høre på det hun hadde å si. Begrunnelsen for det var at hun hadde mange gode argumenter i det hun sa, hun la det frem på en grei måte og sa ting som jeg aldri hadde tenkt over før når det gjaldt ukeblad. Hun sa at typiske artikler handler om en kvinne som har hatt en slem mann (og her hadde hun typiske navn som blir brukt for slemme menn) og som velger å skille seg etterfølgt av at hun finner en ny og bedre mann som er kjempe god og kjærlig (også disse mennene hadde typiske navn som Tor og Svein). Hun fortalte historien mer utdjupet om hvordan de fleste er bygget opp og hva som er en typisk slutt. Og når hun sa det, tenkte jeg over det og fant ut at dette er noe som faktisk stemmer. For hvis en blar i et ukeblad finner man flere historier som handler om nettopp dette og ender godt med at kvinnen har funnet en ny mann som visst nok er drømmemannen og så er alt godt og de lever nå et lykkelig liv sammen. 

Opplevelsen av å være på en kulturell aften for første gang vil jeg si, etter å ha tenkt gjennom det som skjedde, var spennende. Det var helt nytt, men samtidig var det gøy å se hvordan menneskene forholdt seg til hverandre og hvordan de følgte opp det å se ut som en person som er interessert i kultur. Dette var noe de klarte veldig bra og en forsto at en var plassert i en gruppe der de hadde verdier og holdninger utifra den "plassen" de har valgt å ta del i - det å være kulturinteressert på et høyt nivå.  

Kilder: adilbris, wikipedia (om Agnes Ravatn). 

Realitysjangeren

Reality-tv, også kalt virkelighetsfjernsyn, er en programsjanger som har blitt veldig populær opp gjennom tidene. Moderne reality, som vi er mest kjent med, dukket først opp i begynnelsen av 1990-årene altså for over 20 år siden. Programmene viser flere personer som filmes dokumentarisk i en konstruert situasjon der de enten skal kjempe om en kvinne eller mann, nå et punkt eller konkurrere om andre ting.  

Typisk for sjangeren er at deltakerne får ulike oppgaver som skal løses for å bli en verdig vinner. Og her ser vi preg av eventyrsjangeren der prinsen må gjennom oppgaver og utfordringer for å vinne prinsessen. Andre virkemiddel i reality er det innlagte konkurransemønsteret og utstemming av de som deltar, noe som ofte skaper drama og intriger.

I Norge har vi flere realityserier, der noen handler om å klatre til fjells, mens andre handler om å finne og vinne kjærligheten, der blant annet jakten på kjærligheten som jeg skal ta foran meg. Grunnen til at jeg har valgt dette programmet er fordi det er et program som jeg synes er interessant og som jeg har sett litt på. Og når vi skal analysere et realityprogram, så tenkte jeg at det var spennende å finne hovedtrekk ved serien, i tillegg til at det er en sjanger med noen typiske eventyrtrekk.

Bildet er hentet fra tv2.no

Jakten på kjærligheten så dagens lys på tv2 høsten 2004. Og siden den gang, har det blitt innspilt ni sesonger. Konseptet i serien er at en singel bonde, enten en mann eller kvinne, åpner hjemmet sitt for hele Norge og lar tv2 filme både seg selv, gården, familie og venner. Bøndene får tilsendt flere frierbrev, og det er de bøndene som får flest brev som kommer videre i serien. Og allerede her starter utfordringene. Bøndene må sette seg ned og velge ut personer de vil treffe videre. Etter speeddtatene skal bøndene velge hvem de vil ha med videre, og her er det konkurranse og det gjelder å imponere bonden for å bli med videre. Bonden skal så velge ut fire potensielle deltakere som han skal bo sammen med på gården. Og hver uke må bonden sende hjem en av frierne, et valg som blir vanskelige og vanskeligere. Målet da, er å sitte igjen med en partner som bonden kan tenke seg å bli sammen med – å finne kjærligheten.

Bildet er hentet fra tv2.no
Trykk HER for å se klippet
03:20-06:30

Her ser dere et klipp fra fjorårets serie. Her sitter bonden igjen med to jenter som han må velge mellom. Frierne er veldig spente og før bonden har komt inn for å velge har vi fått sett et klipp av hver av frierne der de forteller hvor spente og nervøse de er. Dette er også med på å gjøre at spenningen og innlevelsen til seerne økter. Så her tar bonden sitt siste valg. Etterpå viser de hvile tanker frierne har og hvordan stemningen er. Med tanke på det jeg sa i stad, om at de viser klipp der frierne snakker høyt om tankene sine før et valg, gjør at vi blir en flue på veggen.

Handlingsutviklingen i serien bygges opp på en spenningskurve som varer gjennom hele serien, men og ifra episode til episode. Generelt hvis vi ser på spenningen i serien, har vi en innledning der frierne er glade for å ha fått en speeddate med bøndene. Utvikling er at de dater hverandre og konkurrerer om å få bonden på tomannshånd. Deretter oppstår det et kritisk punkt der frierne er nervøse og redde for å bli sendt hjem, i alle fall hvis de har fått følelser for bonden. Serien ender med en løsning, der bonden står igjen med en person.

I episodene gjelder det å gi gode inntrykk til bonden, de må spille på patos og vise følelser. Frierne må prøve å imponere, være seg selv, vise hva han/hun er god for og hvorfor akkurat han eller hun er en «verdig vinner». Serien har et fast mønster. Hver episode skal de på dater; turer i skogen, fjellturer, grillkos osv… Dette for å bli bedre kjent med hverandre. De fleste bøndene er friluftsmennesker noe som resulterer i at innholdet på datene ofte blir skogsturer. Når bonden sitter og griller med alle frierne sine, er det ofte slik at frierne vil ha bonden på egenhånd for å snakke og utveksle følelser og tanker. Da kan de for eksempel si til bonden at de ønsker en prat på tomannshånd, og så går de og setter seg på en steinklipp og snakker.

Episodene bygges også opp på en måte der det er harmoni i begynnelsen og der det er spenning og redsel i slutten. Når en ny episode starter, er frierne veldig glad for at akkurat de kom videre. Så fortsetter de med en god frokost, snakker, og går ut på en ny tur. Deretter blir en stemt ut, og episoden slutter. Dette er det faste mønsteret i hver episode. Serien har en cliffhanger; Du får lyst til å fortsette å følge med på serien. Du lager deg opp meninger om hvem bøndene bør velge og ikke velge, og du får veldig lyst til å følge med helt til siste episode for å se hvem bonden står igjen med. 

Med tanke på personene som deltar i serien og selvpresentasjon, opptrer de som ekte personer som ønsker å finne kjærligheten. Allerede ved første møte, vurderer bonden hvordan frieren er som person, om det er en person han eller hun vil møte senere og bli bedre kjent med. Disse få minuttene de har til rådighet på det første møte, er veldig viktig. Det gjelder å fremme sine interesser ovenfor bonden og fortelle hvem du er og gjøre deg selv interessant. Her bruker de også andre virkemiddel med blant annet film og klipping, og det virker som det ikke er en tilfeldig hvem av frierne de viser først og sist. Jeg føler det ofte er slik at først kommer det en person som bonden faller veldig for, deretter kommer det flere som ikke faller helt i smak, og så bygger spenningen seg litt opp og deretter kommer det en frier som bonden liker veldig godt igjen.

Typiske deltakere i serien er snille og gode personer, med et helt vanlig og normalt liv, som ønsker å finne kjærligheten. Persongalleriet er ikke slik som i Paradise, der det er typisk med flotte og veltrente kropper, store pupper og fint langt blondt hår. I jakten på kjærligheter er det alle slags vanlige mennesker, der noen holder på med utdanningen, noen jobber som lærer, mens andre er hjemmeværende med en sønn fra et tidligere forhold. 

Hvis vi tar eksempel i at bonden da er en prins som skal finne sin prinsesse. Jentene som da kommer inn representerer den gode, søte og snille personligheten. De kommer litt sjenerte inn, smiler og ler mens de hilser på bonden. Jeg føler også at dette er deres ekte personlighet, altså at de opptrer som dem de virkelig er. I forhold til ungkarsprogrammene til Amerika, så framstiller personene seg på en annen måte, ofte for å virke bedre, og prøver å sette de andre i et dårlig lys. Sammenlignet med det, er jakten på kjærligheten en mer ærlig serie der personene presenterer seg slik som de er, og de er ikke ute etter å henge de andre ut og gi dem et dårlig bilde.  

Hvis vi tar utgangspunkt i frieren Cecilia som skal date bonden Tor Magne. 

Bildet er hentet fra tv2.no
Trykk HER for å se klippet
00:00-00:35

Her i klippet ser vi Cecilia kommer inn til Tor Magne i et rom bestående av mange lys for å skape en romantisk og avslappet stemning. Når hun kommer inn, smiler hun og er seg selv og oppfører seg på en måte slik som hun pleier å være. Hvis vi ser på Cecilias ytre, ser hun ut som en helt vanlig kvinne med normale klær, har pyntet seg litt men ikke for overdrevet og sminken og håret ser naturlig ut. Som ekstraeffekt har de satt på en rolig og romantisk musikk for å skape spenning blant seerne. 

Gjennom serien får vi også sympati for enkeltpersoner. Allerede ved speedatene gjør vi oss meninger om hvem vi liker og ikke liker. Videre i serien, så snakker frierne om hva de mener og så videre, noe som gjør at sympatiet øker og vi begynner å «heie» på en person fordi vi mener at han eller hun passer godt sammen med bonden og at det virker som at de har en bedre tone enn de andre frierne. Med tanke på at vi lett forholder oss til en frier vi mener passer best med bonden, får vi et lite antipati med de andre personene. Ikke fordi at vi misliker dem noe spesielt eller føler de ikke fortjener å være med i serien, men mest fordi de er konkurrenter til den personen du holder med. Og når bonden da skal velge hvem som skal ut og hvem som får være med videre, sitter du i sofaen spent og liksom «sier» til bonden; velg henne.

Med tanke på filmtekniske virkemiddel og anslag, er Jakten på kjærligheten en rose produksjon. Der deltakerne skal finne sitt livs kjærlighet og velge mellom et utvalg av friere. Episodene, altså anslaget, starter med en idyllisk musikk der vi får se bøndene som er med. Da blir de fremstilt i felleskjøpdresser der de sager med en motorsag, eller så viser de et gjorde med sauer, hestene som rir og kuene som spiser i fjøset. Dette forsterker jo innholdet i serien, altså bonderomantikk.

Bildet er hentet fra innmelding

Jeg nevnte tidligere at Jakten på kjærligheten kan minne litt om eventyrsjangeren. Dette fordi vi har noe det mest typiske at prinsen skal finne sin prinsesse. De må gjennom ulike oppgaver, gjennom medgang og motgang og utstemninger, der bonden til slutt står igjen med sin prinsesse. Det er og flere ting som kan minne om konkurranser, der deltakerne må konkurrere om å vinne sin prins. Det er også et slags helte- og skurke forhold mellom frierne i og med at de selv mener de skal og vil vinne, mens de håper at bonden velger bort de andre.

Min mening om jakten på kjærligheten er at det er en veldig søt serie med en koselig stemning. Jeg liker serien godt og jeg synes det er spennende og følge med på de single bøndene og være med dem på en litt uvanlig jaktsesong. Jeg synes også det er gøy å se hvilke aktiviteter de holder på med og hvordan de ulike personene håndterer situasjonen og ikke minst hvordan følelsene utvikler seg og hvem bonden får et ekstra godt øye til. Så, ut ifra det jeg nå har sagt om serien og som jeg sa i stad, er dette en serie jeg synes er gøy å følge med på og en serie som jeg liker. 

Kilder: tv2, wikipedia (reality), wikipedia (jaktenpåkjærligheten) og videoklipp fra tv2 (lenken ligger ved klippet) 

Retoriske begrep

Retorikk er læren om talekunst, kunsten å overbevise andre mennesker ved å bruke språklige midler. Det er en viktig form for kommunikasjon, og for å forstå retorikken tar man i bruk ulike begreper. I dette innlegget vil jeg gjøre rede for viktige grener og ta for meg sentrale begrep vi finner i retorikken, altså en ordliste som er utgangspunkt for bloggen denne perioden. 

Retorikk er viktig for å overbevise de du snakker til. Opp gjennom tidene har retorikken blant annet blitt brukt for å få økt makt og flere kjente personer har brukt talekunsten for å gjøre talene sine bedre og mer overbevisende. Vi har blant annet Martin Luther King, Adolf Hitler, Barack Obama, Jens Stoltenberg og mange mange fler. Men hva er det som gjør talene deres så overbevisende og hvorfor blir vi påvirket av det de sier? Et svar på det kan være at de tar i bruk retoriske virkemiddel, blant annet aptum - den retoriske femkanten. 

Aptum er et godt utgangspunkt for å få retorikken til å passe sammen og det er dette som er målet for den retoriske femkanten. 

Målet med aptum er at teksten skal passe sammen med avsenderen, språket, mottakeren og saken. Det gjelder å bruke kairos, rett ord til rett tid, og rette deg mot målgruppa du tar for deg. Hvis du for eksempel skal snakke til en klasse på ungdomsskolen er det viktig at en ikke snakker et typisk "voksenspråk", men bruker ord og uttrykk som 15-16 åringer kan forstå. Det er viktig å tilpasse språkbruken etter hvem du snakker med for det kan være med på å bygge opp ens eget etos i og med at folk forstår det du sier og dermed tror på det du sier hvis du virker overbevisende i saken som blir framstilt. 

De tre appellformene, etos, logos og patos, er også viktige begreper innen retorikken. Etos handler om talerens troverdighet og hvordan det kommer til uttrykk i teksten. Avsenderen kan bygge opp sin etos med den posisjonen han/hun har fra før. Eksempel på det kan være statsministeren eller kronprinsen. Hvis en av disse skal holde en tale, har han en økt troverdighet blant publikum i og med at vi kjenner til den rollen han har. Patos handler om å vekke følelser hos mottakerne, å et virkemiddel innen patos er å spille på samvittighet og andre lignende følelser. Hvis noen argumenterer om hvor godt vi har det sammenlignet med fattige barn i Afrika og legger frem disse argumentene ved bruk av patos, altså følelser, kan det være med på å påvirke mottakerne. Logos handler om fornuft og argumentasjon, og det er viktig at avsenderen bygger opp argumentene på en relevant måte slik at argumentasjonen blir holdbar og overbevisende. 

Når en skal bygge opp en god retorisk tale er det viktig å ta i bruk retorikkens fem faser; inventio, disposito, elocutio, memoria og actio. Inventio handler om å finne gode innholdsmoment og bruke topos som vil si å finne argumenter som for eksempel personlige erfaringer osv...  Disposito handler om å å finne en rekkefølge for argumentene og finne en disposisjon på talen. Elcutio er stil, finne ut om stilen skal være lav, middels eller høy og tenke gjennom vanskelighetsgraden på språket. Memoria er å huske det du skal si og bruke gjentakelse. Actio er måten du utformer framføringen og hvordan du formidler det du har å si. 

I en retorisk kommunikasjonssituasjon er det, som vi ser, flere virkemiddel som spiller inn. Avsenderen er viktig - hvem sier hva? Hvordan fremstiller han/hun argumentene sine og hvilken appellform er tatt i bruk? Det som er viktig og som spiller en stor rolle innen talekunsten er den graden avsenderen klarer å nå frem til mottakerne. For å få til dette er det viktig å bruke de retoriske virkemiddel på en god, men også naturlig måte slik man blir overbevist. 


Kilder: Powerpoint presentasjon (Annika Tove Roalkvam), wikipedia, snl 

Kultur og kommunikasjon - vg3

Høstens tema: RETORIKK

Følg med og bli med på en spennende fagreise gjennom retorikken!

Street Art

Street art, gatekunst på norsk, er synlig kunst som er blitt flyttet ut i det offentlige rom, i stor grad som ulovlig. Det som kjennetegner street art, er at det ofte blir brukt ulike typer spraymaling. Eksempel på det kan være graffiti, en form der tekster/tegninger blir malt på vegger, murer og lignende, sjablonger og postgraffiti. De som driver med gatekunst ønsker ofte å være anonyme og flere benytter seg av pseudonym, der de bruker et annet navn, eller et symbol, som dekknavn for å vise anonymitet. Dolk, født i Oslo men bor i Bergen, er en norsk gatekunstner som ikke ønsker å si hvem han egentlig er og som derfor bruker pseudonym for å holde på anonymiteten. «Jeg er ikkje kjendis, det er Dolk som er kjendis. Det er sånn jeg vil ha det, det gjør livet mer avslappet for meg. At folk skal komme og snakke med meg og diskutere - det er jeg ikke interessert i i det hele tatt.» sitat (fra kunsthistorie) angående begrunnelsen for Dolks anonymitet.

Mennesker verden over har ulike oppfatninger og meninger når det komme til gatekunst, er det kunst eller hærverk? Noen personer liker gatekunst, og sier at det er byens poesi. En kjedelig og grå gågate kan plutselig få liv og dekkes med fargerike bilder. Andre derimot, liker de ensfargede veggene og mener at gatekunsten er hærverk og ødeleggelse av bylivet. Diskusjonen kan vare evig, og de ulike synene på gatekunst vil nok alltid finne sted, men noen typer gatekunst vil nok falle mer i smak enn andre. Hvis noen som er flinke med graffiti sprayer en nydelig og fargerik blomst på en gråmalt betongvegg, vil nok flere av de som er negative til gatekunst like det. Men hvis gatekunstnerne utrykker følelsene sine gjennom tegninger som flertallet ikke forstår, vil det nok ikke falle i smak. Det vil derimot bli likt av tilhengerne av gatekunst og de som er i samme situasjon, så vi kan hele tiden finne ulike sider av saken.

Vi finner gatekunst overalt, også i nærheten av der vi bor. På Bryne har de gråe mursteinene på bakken blitt byttet ut stener i hard plast som lyser, dette for å sette glede på den gråe og kjedelige bakken som hver dag blir trødd på.

Privat foto;

Dette blir ikke sett på som hærverk i og med at ideen har blitt godtatt og kunstneren får betaling for å vise frem kunsten sin. Gjennom en artikkel på Jærbladet sin hjemmeside (http://jbl.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=25579&sok=1), sier kunstneren at han er opptatt av humor, og at han prøver å utrykke det gjennom steinene. Og grunnideen var å bytte ut det hverdagslige og dette det i et nytt lys.

Vi har også andre typer gatekunst på Bryne. Trea som står med Bryne mekk har blitt kledd opp med fargerikt strikketøy, og det er blitt strikka strømper til tre av trea vi finner i Bryne. Som nevnt er det blitt strikket i flere farger, og vi finner både gul, lilla, blå, brun osv… Dette er nok for å sette farge på bylivet, gjøre noe annerledes og nytt og skape blikkfang.

Privat foto;

En annen type gatekunst, som kanskje blir sett på hærverk, ser man ofte i underganger. Et godt eksempel på det er undergangen på Klepp, som befinner seg på veg til Klepp barneskole. Denne har blitt bygget i kjedelig betongfarge, noe som folket (i stor grad elever ved skolen) har endret på opp gjennom årene. Først ble det tagget fine figurer i form av fisker, blomster, dyr og lignende, men etter hvert har noen sprayet over det og tagget setninger som «skolen suger» og lignende. Det er dette som i stor grad blir sett på som hærverk, og som mange mener at det bør settes en stopper for.

Privat foto,

Vi finner også gatekunst andre steder i verden. Og nettstedet Street Art Utopia har samlet de beste gatekunstbildene for 2011. Gjennom en artikkel på NRK (http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7948770) ser vi en oversikt over de utvalgte bildene og man ser at kunstnerne prøver å sette liv på plasser som har blitt ødelagte eller steder som er kjedelige.

Bildet er tatt av Sandrine Boulet (Street Art Utopia)

Man ser at veggen er blitt slitt ut og at det har begynt å vokse ugress. Dette har gitt gatekunstneren inspirasjon og med hjelp av maling, får det en ny og morsom mening.

Bildet er hentet fra Street Art Utopia (navn på fotograf/
kunstner er ikke oppgitt)

Her ser vi et eksempel av en typisk grå og kjedelig vegg som ingen legger merke til. Men etter malingen nederst i høyre hjørne, har veggen fått en ny mening og en kan oppfatte det som at en tar masse glede og positivitet og setter det over det negative.

Bildet er tatt av Nomerz (Street Art Utopia)

Dette bilde er min personlige favoritt av bildene som Street Art Utopia har valgt ut. «Kreative hjerner ser løsninger der andre ser forfall» er kommentaren til bildet, noe som jeg er enig i. Den totalt nedfalte bygningen har fått liv og det skaper et morsomt bilde. Noe av det jeg liker best med bilde, er hvordan kunstneren bruker de ødelagte betongklossene som tenner til «personen». Dette er absolutt med på å gjøre det gråe bylivet mer interessant.

Gatekunst er altså er veldig vidt begrep. Det kan være alt i fra graffiti, der personer utrykker følelsene/meningene sine, til kunst som er etterspurt av folket (for eksempel de lysende steinene i Bryne). Folk oppfatter disse kunstformene forskjellig og vi kan si at det kan være hærverk og kunst på samme tid. 


(Kilder: klassekampen, wikipedia (pseudonym), wikipedia (gatekunst), kunsthistorie, Jærbladet, nrk) 

Viral video

En «Viral video» er en video som blir populær gjennom deling over sosiale medier på internett for eksempel gjennom facebook og Youtube. Grunnen for slike videoer er for å vekke andres oppsikt og for å raskt spre budskapet.

Et eksempel er rollen som sosiale medier spilte i den arabiske våren. Mennesker kunne samarbeide gjennom sosiale medier, og da brukte de ofte skype. Gjennom Facebook og Twitter kan de også skrive statuser som ergrer hverandre, noe som igjen kan føre til irritasjon og opprør. Flere oppretter også ulike arrangement for tilhengerne slik at de kan få informasjon om opprøret og demonstrasjonen. På slike arrangement får de vite klokkeslett, sted og dato for eksempel om demonstrasjoner. Slike ordninger kan føre til slagsmål og større opprør.

Gjennom Twitter og Facebook, er det flere som oppretter falske profiler om viktige personer som spiller en sentral rolle i samfunnet eller i protestene som foregår. Gjennom de falske profilene kan de komme med meninger som den «ekte personen» egentlig ikke ville sagt og ment. Dette kan igjen føre til opphisselse blant tilhørerne og opprørerne.

Som nevnt tidligere, bruker flere Youtube som budskapssender. Et eksempel på en overskrift er “You don't want to see this, it's horrible, but you must. You hae a moral obligation to look at what is happening in your country“(-http://www.theatlantic.com/technology/archive/2011/09/so-was-facebook-responsible-for-the-arab-spring-after-all/244314/). Overskriftene vekker ofte nysgjerrighet blant mennesker som gjør at de «må» se videoen og deretter velger flere å dele den til sine venner gjennom Facebook. 

Et annet eksempel på en Viral video er Kony 2012. Dette er en kampanje som Invisible Children Inc har laget og setter fokus på handlingene som Kony har utført de siste 26 årene. Kony er lederen for LRA (Herrens motstanderarme), en gruppe som deltar i et voldelig felttog for å etablere styret i Uganda som teokratisk. Denne gruppa har rykte for å være veldig brutale mot mennesker, spesielt i Nord-Uganda. Hovedgruppen de tar er barn, og til sammen har de kidnappet rundt 30 000 barn (i form av sexslaver og barnesoldater). I tillegg dreper de ofte barnas familie, venner og naboer.

Bildet er hentet fra cc-chapman

Kony 2012 har også møtt kritikk. Flere kritikere mener at filmen er misvisende og består av mye overdrivelse. Et av målene med filmen er å samle inn penger til kampanjen mot Kony, men en liten del av pengene når frem dit de skal. Mange mener også at filmen har blitt utgitt alt for sent i og med at Kony har drevet med mishandling av barn i 26 år og at han var en større trussel for ti år siden.

Gjennom en artikkel på vg.no (http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10070177) forteller helseorganisasjonen i Uganda at de frykter at Kony 2012 kan føre til større problemer og mer vold i Uganda. De siste årene har Uganda hatt fred og folket er tilbake i hjemmene sine, men gjennom denne kampanjen har oppmerksomheten vært på Kony og det kan føre til at han har blitt verdenskjent og berømt og dermed sterkere. 


(Gruppeoppgave, samarbeid med Lisa Olsen)
(Kilder: vg, wikipedia (Viral video), wikipedia (Kony 2012), globalis, theatlantic)