Retorikk i ukeblad - litteraturfestivalen "Arr"

Agnes Ravatn er en norsk forfatter som blant annet har skrevet og kritisert ulike ukeblader. I 2011 debuterte hun med "Folkesnad", en samling av ulike essay som handler om norske ukeblad og magasiner. Hun har også gitt ut en bok som heter "uke 53" og beskrivelsen om boken er som følge: " Den fråskilde lektoren Georg Ulveset har gjort mange gale val i livet. No er det jul og han ønskjer ein ny sjanse. Det skal vise seg at sluten på dette året byr på fleire endringar enn han kunne sjå for seg. Dette er debutboka til forfattaren" (adlibris).
Her setter hun dette med at ukeblad har blitt så populært litt på spissen med blant annet å kalle boka for uke 53 (finnes kun 52 uker i året). Det at hun kritiserer ukebladene vil jeg komme tilbake til senere. 

Agnes Ravatn.
Bildet er henter fra framtida

I høst var vi på litteraturaften i Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen "Arr". Denne kvelden hørte vi på Agnes Ravatn snakke om retorikk i ukeblad med fokus på sjangeren "intime betroelser" og "mitt liv". Min opplevelse, beskrevet med tre ord, av denne litteraturaftenen gjennom et sosialantropologisk perspektiv var at det var nytt, spennende og litt ukjent. Da vi kom møtte vi på flere mennesker og disse menneskene var nok så annerledes ifra det jeg er vant med å se. En kunne se på klesstilen at de var interesserte i kultur. Noen hadde fargerike klær (kjoler, topper og lignende) og hadde typiske "kulturinteresserte briller" om en kan kalle det for det (briller som er litt annerledes fra vanlige briller, som skiller seg ut), altså så så vi på klesstilen at dette var mennesker som hadde stor interesse for kulturlivet. I tillegg til dette følte jeg meg nok så ung da jeg var på litteraturaften. De fleste personene som tok del i samlingen var over 40 år og flere var rundt 60 år. Jeg har aldri vært på en kulturaften før, så derfor opplevde jeg dette som en ny opplevelse som jeg ikke hadde tatt del i før. Men samtidig som det var nytt var det også spennende å være der. Som jeg nevnte i stad var personene ukjente i fra det jeg selv er vant med, men det var dette som var spennende. Det var spennende å se hvordan andre mennesker lever i deres kultur (som i dette tilfelle var en gruppe som hadde stor interesse for kultur). 

Etter å ha observert menneskene, som i størst grad besto av kvinner, så vi flere og flere som kom inn med et vinglass i hånden. Først tenkte jeg at det bare var noen som ville ha litt ekstra hygge i hverdagen og derfor valgte å kjøpe seg et glass vin, men etter hvert forsto jeg at dette var en normal og vanlig handling blant menneskene som deltok. Rett før Ravatn satte i gang med foredraget, satt ca. 90 % av gruppen med et vinglass. Dette var noe jeg ikke hadde tenkt over på forhånd og noe som jeg ikke hadde sett foran meg, så jeg synes det var spennende å se hvordan gruppa følgte opp den habitusen som var i gruppen (gruppen for kulturinteresserte).

Agnes Ravatn presentere, som nevnt tidligere, ukeblad med tanke på intime betroelser og mitt liv. Personlig synes jeg at det var spennende og høre på det hun hadde å si. Begrunnelsen for det var at hun hadde mange gode argumenter i det hun sa, hun la det frem på en grei måte og sa ting som jeg aldri hadde tenkt over før når det gjaldt ukeblad. Hun sa at typiske artikler handler om en kvinne som har hatt en slem mann (og her hadde hun typiske navn som blir brukt for slemme menn) og som velger å skille seg etterfølgt av at hun finner en ny og bedre mann som er kjempe god og kjærlig (også disse mennene hadde typiske navn som Tor og Svein). Hun fortalte historien mer utdjupet om hvordan de fleste er bygget opp og hva som er en typisk slutt. Og når hun sa det, tenkte jeg over det og fant ut at dette er noe som faktisk stemmer. For hvis en blar i et ukeblad finner man flere historier som handler om nettopp dette og ender godt med at kvinnen har funnet en ny mann som visst nok er drømmemannen og så er alt godt og de lever nå et lykkelig liv sammen. 

Opplevelsen av å være på en kulturell aften for første gang vil jeg si, etter å ha tenkt gjennom det som skjedde, var spennende. Det var helt nytt, men samtidig var det gøy å se hvordan menneskene forholdt seg til hverandre og hvordan de følgte opp det å se ut som en person som er interessert i kultur. Dette var noe de klarte veldig bra og en forsto at en var plassert i en gruppe der de hadde verdier og holdninger utifra den "plassen" de har valgt å ta del i - det å være kulturinteressert på et høyt nivå.  

Kilder: adilbris, wikipedia (om Agnes Ravatn).