Anmeldelse av roman - lille ekorn

Romanen jeg har valgt å ta for meg heter Lille ekorn og er skrevet av forfatteren Linn T. Sunne. Boka ble utgitt i 2012 av Gyldendal Norsk Forlag AS - Gyldendal Barn & Ungdom. 

Bildet er hentet fra Gyldendal.no

Romanen handler om 14 år gamle Aurora som liker å være best i alt, også på håndballaget. Aurora er i en alder der hun ønsker seg en kjæreste som hun kan flørte og ha det gøy sammen med, men selv føler hun at hun er for voksen for guttene i klassen. Håndballtreneren, Gaute, trener laget som Aurora går på og er faren til en venninne. Gaute er 38 år, men han ser Aurora på en måte slik ingen har sett henne før og han kan det å sette pris på henne. Aurora liker måten han behandler henne på, noe som fører til en forelskelse. Uten å røpe for mye av boka, oppstår det en liten gnist mellom Aurora og Gaute, noe som ikke er en dans på roser med tanke på aldersforskjellen, at han er treneren og faren til en lagvenninne.

Noe av handlingen foregår på håndballbanen og på treningene til laget. Ellers foregår handlingen hjemme hos Aurora der vi får vite hennes tanker og hva hun tenker om den situasjonen hun har havnet borti. 

Handlingen i boka blir fortalt gjennom Aurora, altså i 3.person. Valget av denne synsvinkelen synes jeg fungerer fint og det er spennende å følge tankene til Aurora gjennom det som skjer. Forfatteren skriver på en lett leselig måte med en del typiske "ungdomsord". Valg av ordbruk fungerer forsåvidt greit, men jeg synes av og til at hun bruker litt for mye av "fjortiss språket", føler hun gjør litt for mye av det gode. Ord som er typiske i boka er: ever, chille, stearinlys all over the place, sjekker face, too much osv...

Jeg synes romanen er velskrevet og den mangler ingenting. Hun klarer å kommunisere med leserne og har skrevet på lett måte slik det er forståelig og boka er lett å lese, men som sagt blir det litt for mye av "fjortiss språket". Å bruke et slikt språk er et virkemiddel og et forsøk på å nå målgruppen, som i hovedsak er ungdommer. Virkemidlene fungerer godt, selv om det kanskje av og til blir litt overdrevet. 

Forfatteren har valgt å ta med flere personskildringer, både indre og ytre og disse blir i stor grad beskrevet direkte. Aurora er en jente som liker å være best, de andre rundt henne er gode, men ikke fult så gode. Ellers er hun er flott jente med mørke øyner og har en veltrent kropp. Gautes beskrivelser, gjennom Auroras øyne, er at han er en flott mann i 38-årene. Han er lys, men har mørke øyenbryn og er engasjert og flink til å sette pris på andre. Personene er statiske og de endrer seg ikke. De er de samme personene og det eneste som forandrer dem er at de blir forelsket, men de er fortsatt de samme personene. Jeg synes beskrivelsene fungerer godt og det gjør et bedre innblikk i hvordan personene ser ut og hvordan de er. 

Et godt eksempel på beskrivelser er en beskrivelse som blir sagt nok så tidlig i boka der Gaute snakker til Aurora: "... Du har så glatt hår, sier han lavt. Litt som... et lite ekorn. Han smiler, litt for seg selv, som om han kommer på noe. Du har ekornøyne også. Kvikke og brune. Jeg rødmer. Ingen har sagt noe sånt til meg før. Ingen har sett meg på en sånn måte før..." Her ser man også hvor tittelen kommer ifra, fordi han alltid kaller henne for lille ekorn.

Man finner også noen miljøbeskrivelser i boka. Det blir blant annet beskrevet hvordan håndballtreningen er og hvordan de bruker ballen og skyter mot mål. Ellers driver moren til Aurora en interiørblogg, så derfor får vi også vite hvordan dekoren hjemme er og hvordan huset ser ut. Beskrivelsene som vi får vite om det som skjer på treningene har en stor betydning for handlingen i og med at mye av det som skjer gir grunnlag for tankene og følelsene som Aurora får for treneren, Gaute. Ellers er det et par beskrivelser iforhold til årstidene og været ute (høstmørket, snøfnugg som daler ned)

Romanen er fortalt i en kronologisk rekkefølge og i en hendelse som faktisk skjer der og da, det er lite tilbakeblikk. I begynnelsen av romanen er det vår, så blir det vinter og deretter vår som betyr konfirmasjon for Aurora. Spenningskurven i boka vil jeg si er veldig god. Etter å ha lest en del sider forstår man at Aurora begynner å like Gaute, men hun tenker at hun ikke kan gjøre det. Men følelsene blir større og større noe som gjør at spenningen øker i og med at leseren vil vite hvordan det utvikler seg. Først er alt en dans på roser der Gaute flørter tilbake, men så sier han at han ikke kan holde på slik noe som gjør Aurora veldig lei seg. Det blir spennende og man vil lese videre for å få vite hvordan det ender med Aurora og Gaute. 

Avslutningen er åpen. Boka slutter med at Aurora og moren reiser på en jentetur til Praha, men før denne turen har det vært en rettssak som Aurora har måttet ta del i (uten å røpe for mye), men vi får ikke vite hvordan denne rettssaken ender, så det er usikkert hva som skjer videre.  

Måten romanen behandler temaet/emnet på synes jeg fungerer på en god måte. Boka handler jo om det å forelske seg i en person som ikke egner seg å forelske seg i. Jeg føler forfatteren får frem dette på en korrekt måte fordi jeg tror de som blir utsatt for en slik forelskelse ofte føler seg på en slik måte som Aurora føler seg. Aurora ser ikke faren i situasjonen og hun sier at Gaute er mannen i hennes liv og at hun elsker han og at forholdet kan fungere bra. Hun klarer ikke helt å innse hva et slikt forhold bærer med seg. Gaute er som nevnt gift og er faren til en venninne. Så jeg synes temaet blir framstilt på en god måte, men språket er av og til irriterende. 

Med tanke på favorittsitat, så synes jeg det er litt vanskelig å finne et sitat som jeg liker godt i en slik bok med et tema som tar opp forholdene som kan oppstå mellom trenere og folkene på laget. Men jeg synes det er mange gode person-og miljø beskrivelser som gjør handlingen lettere og forstå og gjør slik at man kan se for seg det som skjer, noe som er en god egenskap i en bok. Et eksempel på et sitat med gode beskrivelser er da Aurora er på kafé med bestevenninna, som ikke vet noe om Gaute. "... Vi sitter på kafé, dingler med beina på høye stoler og drikker kakao med krem. Jeg rødmer og merker at jeg har falt ut. At jeg har stirret rett ut i lufta og helt sikkert sett fjern ut..." Dette sitatet forteller mye om hvordan Aurora opplever det som skjer. 

Lille ekorn er en bok som er gjeldene i vår moderne tid. Dette ser vi på språket (som nevnt tidligere) og med at Aurora blant annet må sjekke Facebook før hun legger seg for å holde styr på hva som skjer med vennegjengen. Med tanke på handlingen, så er også den fra vår moderne tid. Moren til Aurora er skilt og har fått et nytt barn med sin nye kjæreste. Ellers er det nok flere personer i dagens samfunn som opplever det med å bli tiltrukket av eldre personer og føle seg verdifulle overfor disse (noe som vi ser igjen i ulike situasjoner som oppstår blant politiske parti). 

Mine tanker om boka er at det er en bra bok som tar opp et tema som i dagens samfunn kan være aktuelt. Boka er lettlest, men for min del synes jeg at alle disse slang ordene som hun tar i bruk kanskje er med på å ødelegge litt av boka, at det på en måte blir litt overdrevent. Ellers synes jeg boka er bra skrevet og forfatteren har klart å nå målet med å kommunisere med leserne og å skape spenning. 

                              

Kilder: Lille Ekorn av Linn T. Sunne, utgitt i 2012 av Gyldendal Norsk Forlag AS - Gyldendal Barn & Ungdom og skjema for anmeldelse av roman (utlevert materiale fra lærer).