"Ein jærbu er anten ein som bur på Jæren, eller som kjem derifrå. Ein jærbu snakker gjerne jærsk" - formidler wikipeida, og dette er en setning som stemmer.
Noe av det
første jeg tenker på når jeg tenker på jærbuer er den vanvittige arbeidsånden;
arbeiderne skal arbeide hardt, overtid er helt normalt og man har meningsfylte
oppgaver. Jærbuene liker godt å ta i bruk muskelkraften, og arbeidsplasser som
Aarbakke, Risa og Kvernaland står sterkt i sentrum.
 |
| Bildet er hentet fra nationen |
Ellers tenker jeg at det
også er typisk at man er veldig fokusert på maten, at porsjonene skal være
store slik at man blir mette. Ellers føler jeg også at Jæren på en måte skal
vedlike holde trekkene ved nasjonalromantikken. Da tenker jeg på landskapet,
dyrelivet og hvor flott «bondesamfunnet» er. I tillegg er det også veldig
normalt at man snakker jærsk. For en jærbu er det ikke «tillatt» å plutselig
begynne å snakke pent, da får man kommentarer. Så det er på en måte et viktig
trekk for jærbuen at man skal holde på dialekten og kanskje legge dette litt
ekstra fram i media. Dette med språk handler jo også om diskurs, der den jærske
språkkulturen står i sentrum.
I tillegg kan man si at jærbuen og det jærske landskapet skal virke nasjonalromantisk. Dette ser vi igjen med tanke på blant annet stereotyper Flere tenker kanskje at alle på Jæren bor på gård og kjører traktor, og melker kyrne for hånd. Og med slike tanker kan jo det hele virke nasjonalromantisk med gårdsdyr, traktorer, fuglekvitter, frukt og grønnsaker rett fra egen hage, melk rett fra kyrne og lignende... Dermed er det mange som ser på både jærbuen og Jæren som en vakker forlengelse av det nasjonalromantiske.
Kilder: wikipedia, egne notater om diskurs/stereotyper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar